Foto: Iselin Øverbø

2013 var det beste skreiåret etter krigen

Skrevet av Eivind Biering Strand
23.03.2019 10:00 - OPPDATERT 25.03.2019 11:59

Fortsatt går det gjetord om de legendariske 2004 og 2005-årgangene av skrei som skapte det eventyrlige fisket i 2013.

Hvert år trekker millioner av skrei fra Barentshavet og til havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen for å gyte. Skreien kommer inn til norskekysten for å gyte når den er i sin beste alder, om lag åtte år gammel. Cirka 40 prosent blir fisket utenfor Lofoten og Vesterålen, men fisket strekker seg fra Finnmark i nord til Stad i sør. Det finnes ingen andre steder i verden der en kan fiske skrei.

Skrei skiller seg utseendemessig fra torsk som lever stasjonært langs kysten, ved at den er lengre og spissere i formen og har lysere fargetegninger i skinnet. Dessuten vandrer den over store avstander og har Barentshavet som oppvekstområde. Siden skreien svømmer over lange avstander oppnår den en bedre kondisjonsfaktor enn torsk som lever stasjonært. Skrei har en fast konsistens og er veldig hvit i fiskekjøttet.

Hvert år legger forskere fra Havforskningsinstituttet ut på såkalte skreitokt. Her ønsker forskerne blant annet å finne ut hvor mye torsk det egentlig er i havet, størrelsen på fisken og hvilken kjønnsfordeling den har. Resultatene de finner, er med på å bestemme hvor mye torsk fiskerne får lov å hente opp av havet. Den nordøstlige arktiske torskestammen er den største i hele verden.

Vi slo av en prat med havforsker Knut Korsbrekke som flere ganger har ledet skreitoktet som starter i Tromsø i midten av mars og avsluttes i Bodø tidlig i april.

– Hvor stor anslås det at årets gytebestand av skrei er?

– Fra tall i rådgivingen fra det Internasjonal Havforskningsrådet ICES kan vi lese at gytebestanden ved starten av 2019 er på 1,2 millioner tonn. Dette tallet er gitt med en ikke ubetydelig usikkerhet. Denne usikkerheten er større enn den som er oppgitt for gytebestanden ved starten av fjoråret. Da regnet vi med at gytebestanden var et sted mellom 1,1 og 2,0 millioner tonn så det er sannsynlig at årets gytebestand er betydelig lavere enn i fjor.

– Vi har flere vitenskapelige tokt som måler bestanden hvorav skreitoktet er ett av disse. Den vesentligste informasjonen er likevel informasjon fra fisket og sammensetning av de forskjellige årsklassene i totalfangsten. Tallene som presenteres kommer fra en matematisk og statistisk bestandsberegningsmodell som kobler informasjon fra fangst med toktene våre.

– Hva påvirker bestandstørrelsen?

– En fiskebestand varierer av naturlige årsaker og på grunn av fisket. De naturlige årsakene domineres av naturlig dødelighet (den andelen som til enhver tid spises av andre) og av vekst (tilgang på mat).

– Hva er “verdensrekorden” i mengden skrei?

– Her er usikkerheten er stor. Så påstanden om at verdensrekorden på 2,6 millioner tonn ble satt i 2013 overser usikkerheten i beregningene. Men at 2013 var det beste skreiåret etter krigen holder vann som påstand!

– Hvordan ser framtida for lofotfisket ut? Vil skreiens gytevandring kunne påvirkes av klimaendringer og varmere vann?

– Framtidas Lofotfiske avhenger av fremtidig fiskeriforvaltning og hva naturen har å by på. Klimaendringer vil påvirke skreibestanden, men hvordan disse slår ut på lang sikt er høyst usikkert. Skreiens vandringsbehov kan være utløst av de kraftige havstrømmene og virkning av fremtidige endringer er vanskelig å spå. Klimaforskere spår klimaendringer med stor grad av usikkerhet og virkningen på skreibestanden har ikke mindre usikkerhet knyttet til seg. Barentshavet som matfat for skreien er helt i grenseland og fremtidige klimaendringer vil ha stor betydning for størrelsen på fremtidig "beiteland".

– Hva er gjennomsnittsvekten på ei skrei?

– Riktig svar er "varierende"! I år dominert av førstegangsgytere vil snittvekt kunne komme under 5 kg. I år dominert av stor fisk flere kg høyere.

– Det begynner å bli noen år siden vi har sett de virkelige rekordfiskene under VM i Skreifiske. Er tida for rekordtorsk forbi under Lofotfisket, eller går det fortsatt digre rugger i dypet som ikke lar seg fange?

– Det står fortsatt digre rugger som kan la seg fange av den riktige fisker.

– Det har lenge gått gjetord om den gyldne 2004-årgangen av skreien. Hvilken årgang er det som dominerer årets tilbakekomst til Lofoten?

– 2004 og 2005-årsklassene var formidable. Årets gyteinnsig ser ut til å bli dominert av 8 og 9 år gammel skrei. Vi får se. Modningsgraden er en faktor som øker usikkerheten. Fjorårets tokt ga et resultat med langt lavere skreimengde enn det bestandsaberegningen skulle tilsi.

– Hvilke faktorer er det som påvirker innsiget til Lofoten?

– Mengden av fisk som vandrer til Lofoten påvirkes av bestandsstørrelsen og modningsgraden Denne er igjen tett knyttet opp til veksten. Gode vekstforhold gir høyere andel modne fisk. Tidspunkt eller når de forskjellige fiskene kommer til gytefeltene varierer noe og det er igjen mulig å tenke seg at dette påvirkes av hvordan veksten har vært. Har du hatt nok mat og bukhulen er full av lever og rogn så er det lite plass til å spise mer. Men gyting foregår også I betydelige mengder i Vesterålen og lengre nord. Og enklet år går stor skreimengder nokså langt sør. Historien har et eksempel på skreifiske som ett enkelt år var større på Mørebankene enn i Lofoten.

– Fiskerne sier gjerne at skreien kommer på fullmåne. Ligger det noe i dette, eller er det skrøner og overtro?

– Det er hverken en skrøne eller overtro. Det kan nok langt mere være menneskets evne til å tolke og i betydelig grad overtolke observasjoner av naturen. Alle "husker" at før en skikkelig snøvinter er  det veldig bra med rognebær. Månefasene har en innvirkning på tidevannsstrømmer så det er likevel en forbindelse. Men for å si det slik: Været har nok en større effekt på skreiinnsiget.


PS!

Visste du at forskere på Havforskningsinstituttet ble konsultert når "rikstorsken" på 200 kroner seddelen ble utformet? Den er nå en prakttorsk og en god ambassadør for både torsk og skrei.

Debatt
Våganavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.