Knut Kirkesæther gleder seg til den 15. utgaven av LINK. Foto: Morten Moe

Alt klart for musikkfest igjen

Skrevet av Morten Moe
01.07.2019 19:00 - OPPDATERT 02.07.2019 14:02

Kammermusikkfesten går inn i sitt 15. år. Neste mandag åpner H.M. Dronning Sonja festivalen i Lofoten kulturhus.

− Dette er den 15. sommerfestivalen, og det føles veldig godt. De første årene var en oppbygningsfase, der ikke minst det økonomiske var veldig uferdig og usikkert. Nå har vi fått så mye i offentlig støtte at festivalen står trygt nærmest uansett hvor lite billetter vi selger og hvilke sponsorer vi har. Festivalen går uansett. De siste årene har vi vært i en slags økonomisk gullalder i og med at festivalen har hatt så store sponsorer utenfra, Kavlifondet og Total. De har gitt store kronebeløp som har gjort at vi har kunnet ha en veldig stor variasjon og bredde, og holdt en god kvalitet. De kom inn før vi fikk ordentlig statsstøtte. Nå har vi 1.250.000 bare fra Kulturrådet, og det rekker et godt stykke. Sånn sett føles det veldig tilfredsstillende å slippe og ligge å ha vondt i magen om natta fordi man er så avhengig av billettsalget at man sitter og sjekker hver time på dagen hvordan det ligger an, sier Knut Kirkesæther, som er daglig leder for festivalen.

− Vi har jo egentlig klart oss ganske bra. Første året var det så mye folk innom at vi turte å fortsette. Vi hadde over 200 mennesker i snitt på konsertene. Når det gjelder besøket de siste årene har billettinntektene oversteget forventningene. I 2017 med over en halv million mer enn det vi budsjetterte med. Det har gjort at vi har klart å bygge opp en egenkapital. Slik sett tåler vi noen tilbakeslag, og vi kan gjøre noen sprell. 

− Hva er den største forskjellen økonomisk mellom de første årene og slik det er nå?
− Vi begynte jo på et veldig lavt nivå lønnsmessig til artistene. Det holdt vi i mange år. Vi har klart å gå opp i tre skritt, fra kraftig  underbetalt til sånn passe OK betalt. Det  som har økt veldig på utgiftssiden er kostnadene med å bo. Da vi var i Nusfjord de første  årene hadde vi en veldig god avtale med anlegget der. Det var ikke sånn vanvittig trøkk, og de syntes det var stas å ha oss der. Vi fikk veldig rimelige priser. Etter hvert ble det så mye folk at vi  ikke kunne få øvingslokaler der. Nå bor vi i Henningsvær, og har det som plommen i egget der. Men det er klart, prisnivået der er noe helt annet fordi etterspørselen er så stor at det ikke blir snakk om noen sponset overnatting, sier musikk-entusiasten.

Foto: Morten Moe− Dere har ikke vurdert å flytte festivalen fram eller tilbake med en måned for å spare penger?
− Det vil være langt vanskeligere å få besøkende utenfra om vi flytter den til juni eller august. Vi tror juli er optimalt for å få langveisfarende gjester. Folk som kommer fra hele landet. Når vi valgte dette tidspunktet, var detfordi det var et ledig tidspunkt i kalenderen. Det var ingen andre som holdt på i juli. Risør sluttet 1. juli, og da var det ikke så mange om benet. Tellefesen startet i 1989, så kom Risør og Stavanger og senere Trondheim og vi. Lenge var det de eneste kammermusikkfestivalene i Norge. Nå tror jeg det er et sted mellom 20 og 30 festivaler. Klassisk musikk vises kanskje ikke i media, men det er mange flere mennesker som hører på klassisk enn før.
− Det som er litt surt, er at NRK helt har mistet interessen. De var her de første årene og gjorde opptak, og det ble sendt i god sendetid og distribuert i Eurovisjons-samarbeidet. Så vi kunne få spørsmål fra Spania om festivalen fordi de hadde hørt den på radio der, sier Kirkesæther, som mener de som den eneste rene kammermusikkfestivalen nord for Trondheim hadde fortjent oppmerksomhet fra Norsk Rikskringkasting.
− For det er jo norsk og ikke sørnorsk rikskringkasting, sier han lattermildt.
− Vi får trøste oss med at andre ser annerledes på det. I fjor fikk vi omtale i et stort engelsk magasin som beskrev oss som den tredje beste festivalen i Europa. Da gjør vi noe rett, og har høy kvalitet. Så jeg velger å nyte den anerkjennelsen og respekten festivalen nyter blant publikum og media i utlandet. Norsk riksmedia glimrer med sitt fravær. Jeg har sluttet å bry meg om det.

Foto: Morten Moe− Høydepunkter i år?
− Vi prøver jo å gjøre hver konsert til et høydepunkt. Det vi gjør er å ha mange artister og ensemble på hver konsert.  Det gjør at programsammensetningen blir unik, en slik konsert har aldri vært spilt før og kommer aldri til å bli spilt igjen - noe sted.  Derfor er hver enkelt konsert konstruert for å være et  høydepunkt i seg selv. Når det er sagt, så vil jeg si at det at vi har besøk av den ungarske pianisten András Schiff som har vært en favoritt siden han  begynte å spille. Det gir noe ekstra når han - sir András Schiff - spiller. Han er en gammel kamerat av Arvid Engegård, og de to spilte sammen i Saltzburg samtidig og gjorde mange konserter sammen der. De spilte også inn alle Mozarts 27 pianokonserter der og ha møttes og samebriedet hele livet. Han var her  i 2013, og nå kommer han tilbake og skal være her i en liten uke for "ingen" penger. Men han blir ikke fattig av den grunn. Han kommer med privatfly til Bodø. Han skulle egentlig kommet hit, men flyplassen på Helle er for liten. Han er litt Norgesvenn, så da han var her i 2013, ble han kjørt til Stokmarknes for å ta Hurtigruten og oppleve Trollfjorden på tur sørover til Trondheim. Det han ikke visste, var at vi kan ha uvær her oppe på sommeren også. Han har  visstnok aldri vært så syk i hele sitt liv, ler Kirkesæther, når han tenker tilbake.
− Han skal spille i Lofotkatedralen to ganger og i Stamsund og er verdt et besøk. Vi  håper å friste ham til å spille på frokostkonserten lørdag morgen, men jeg har ikke turt å spørre ham ennå. 

− Du har jaktet på lokaler å plassere flygel i hele tiden. Noe som gjenstår nå?
− Det må være Svolvær kirke. Det flygelet som står der nå, er et familieflygel. Vi ønsker oss et konsertflygel dit. Nå har det flygelet som kom fra Svolvær-skolen, det store Petrof-flygelet, som ble plassert på Thon-hotellet i sin tid. Deretter ble det renovert opp og fikk en fantastisk klang. Da Thon pusset opp restauranten sin endte det hos Kulturhuset der det står bak scenen og mest i veien. Nå får vi dette opp til kirken etter åpeningskonserten, og så får vi se hvor det ender. Svolvær kirke har uansett en fantastisk akustikk og et veldig godt konsertlokale, så nå får vi et skikkelig flygel der i en periode framover. 

Foto: Morten Moe− Billettsalget så langt?
− Per nå har vi solgt over 200 billetter per konsert, så det ser veldig bra ut. Det vi vet er jo at billettsalget tar seg opp inn mot festivalstart, og vi selger også godt gjennom festivalen. Vi selger hele veien, og vi er glade for at folk nå kjøper billett  før de kommer. Salget av billetter på døra er nesten helt borte. 
−  Vi har jo folk som har vært på hver eneste festival siden vi startet. 50-60 mennesker kjøper festivalpass hvert eneste år. I år har vi to engelske grupper som kommer. En fra London og en fra Liverpool. Gruppen fra London kommer fra den største operatøren på kulturreiser. Jeg besøkte kontoret deres i 2016. Året etter kom en av deres representanter på besøk for å se på forholdene her. De skulle egentlig komme i fjor, men denne gangen kommer de  etter å ha bestilt billettene i fjor høst. De kommer med 24 publikummere og en reiseleder, sier Kirkesæther, som kan fortelle at gruppen fra Liverpool er 36 tilhørere.

− Vi har også en privat norsk gruppe på 15 som kommer med buss og bor på Lofoten Folkehøgskole. Etter at vi de første årene bestilte og la opp disse turene, fikk vi etter en regelendring ikke lov til dette. Men de tok saken i egne hender og har nå bestilt samme turen, med samme buss og sjåfør på egen hånd. Det er med andre ord 75 utenfra som har bestilt pass og skal på alle konsertene, avslutter en fornøyd festivalleder.

Debatt
Våganavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.