Illustrasjonsfoto. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Avtalen med britene er bra, men EØS er bedre

Skrevet for Redaksjonen
23.06.2021 10:00 - OPPDATERT 23.06.2021 16:02

LESERINNLEGG: Handelsavtalen med Storbritannia er i all hovedsak det beste vi kunne forvente. Grei nok på varer, svakere på tjenester enn med EØS.  Men den store svakheten er underkommunisert, nemlig at det nå kommer grensekontroll, både på fisk og andre varer. Det betyr både plunder og heft og nye kostnader.

Sjømatnæringen håpet på mer tollfri markedsadgang til britene. Det ville nok krevd mer britisk tollfri kjøttimport. Men det alvorligste for sjømatnæringen er at det blir grensekontroll. Britene er ikke lenger i EUs veterinæravtale slik vi er og da må sjømaten kontrolleres på grensen. Slikt blir handelsavtalen et alvorlig tilbakeskritt fra EØS-tiden.

En viktig lærdom av dette er: For en av våre viktigste eksportnæringer, sjømaten, kan ingen handelsavtale fullt ut erstatte EØS-avtalen på det europeiske markedet. For øvrig grundig dokumentert av NUPI-utredningen «Sjømatnæringen og Europa».

Den andre erfaringen både brexit og våre forhandlinger med britene har vist oss, er at EØS-avtalen beskytter landbruksnæringen. Skulle vi forhandle en handelsavtale som erstatning for EØS med EU, ville krysspresset vi har stått i med britene, mellom vårt ønske om markedsadgang for sjømaten og deres ønske om markedsadgang for landbruksprodukter, bli som en mild bris å regne.

Selv om vi kan synes pgf 19-forhandlingene om mer ost og hortensia er irriterende, er landbruket likevel beskytter mot krysspress. Det er en langt mer komfortabel forhandlingssituasjon. Dette har nå bondelaget innsett og ber – i samtaler med oss – om at vi må beskytte EØS-avtalen. Det bør Senterpartiet merke seg.

Den tredje lærdommen vi kan trekke av brexit og vår nye avtale med britene, er dette: De som ønsker en utredning av alternativene til EØS, har nå fått to levende eksempler å studere.  Britenes overgang fra å handle fra innsiden av det indre marked til fra utsiden, og vår overgang fra det samme på det britiske markedet. Begge viser at alternativet til EØS-avtalen er en dårligere avtale for alle norske eksportnæringer. 

De som begeistret ønsket brexit velkommen og mente vi endelig få vist at det finnes et alternativ til EØS som sikker ville være bedre, synes å ha mistet litt av både begeistringen og interessen for britenes løsning. Det er forståelig, men det synes ikke å påvirke troen på at det finnes en slik avtale der ute, ett eller annet sted, som gir oss alle fordelene av EØS, men ingen av forpliktelsene til å følge et felles regelverk. Nå burde de de stikke fingeren i jorda og forholde seg til verden slik den er.

Svein Roald Hansen (A)
Stortingsrepresentant og leder av EFTA-komiteen