Julian Gjertsen (11) spiller på SIL og er i ballbingen nesten hver dag. Foto: Kristine G. Jacobsen

Barna i bingen

Av Kristine G. Jacobsen
21.07.2018 11:00 - OPPDATERT 22.07.2018 13:10

Guttene er kongene av ballbanen mens jentene fletter perlearmbånd og drikker bringebærsaft. I boligfeltet Juten er alt som det skal være. Tilsynelatende, i hvert fall.

Denne saken ble først publisert i Våganavisa 30.06.10

En gutt med pannebånd har ballbingen helt for seg selv. Han holder seg i det ene hjørnet av banen, trikser litt, lener seg mot nettingen og speider bortover veien hvor kameraten kommer tuslende.
– Det er mange jenter som er med på å spille, men ikke like mange som guttene, forteller Julian Gjertsen (11). Han har sommerferie og sover til ett. Eller halv tolv. Hvor er jentene nå da?
– De sover sikkert. Eller kanskje de er i byen.

Juten, et boligfelt i utkanten av Svolvær. På bakketoppen i midten ligger både lekeplass, dukkestue og ballbinge. Tidligere var det grusbane og et gjerde mot veien som de fotballglade hadde å boltre seg på. Guttene ønsket seg egentlig bare å spille på gress, men fikk mer enn de hadde drømt om. En binge med store mål, ordentlig netting og vegger som fanger opp ballene. William Robertsen (11) kommer fra Bø i Vesterålen og er stadig vekk på besøk hos bestemor i Juten. Ofte en uke, noen ganger bare en helg.

Fotballguttene Julian Gjertsen (11) og William Robertsen (11) har respekt i ballbingen. Foto: Kristine G. Jacobsen

– Vi er her hver dag. Om kvelden er det mest folk.
Hva gjør dere hvis det er fullt?
– Det er aldri noe problem. Småguttene har stor respekt for oss, flirer Julian.

Familien til William skal muligens flytte til Juten. Kanskje til neste sommer allerede, sommeren før åttende klasse.
– Jeg gleder meg. Da kan jeg være i ballbingen hele tiden.

Man trenger ikke bevege seg langt for å finne ut hva jentene holder på med. Sover gjør de ihvertfall ikke. Der Lundeveien svinger mot høyre har Andrea Brendeford (10) og Camilla Christoffersen (11) rigget seg til med bord og klappstoler.

Lillesøster Aminda Brendeford (8) serverer rød saft til hardtarbeidende jenter. Foto: Kristine G. Jacobsen
I takt med at skolen trappet ned har makraméproduksjonen tatt fart, og i løpet av en knapp uke har de solgt armbånd og nøkkelpynt for 300 kroner. De driver også lotterivirksomhet med selvlagde premier: armbånd med grønne perler til guttene og rosa til jentene. De samme lages også på bestilling.
– Juten kan være litt kjedelig, men det er bare fordi det ikke er så mange barn på vår alder her, sier Camilla.
Det er ikke alltid vi finner på noe å gjøre, forteller Andrea.
– Men da drar vi på besøk til venner andre steder.

For å spille fotball med guttene er ikke et tema.

Bak det høye gjerdet vrimler det av røde og grønne gummistøvler og barn med solbriller og løvetenner bak øret. I bunnen av Ørnveien ligger Osanstua barnehage som er blitt 21 år gammel. Beate H. Johansen (43) har vært barnehagestyrer i 20 av dem.
– Det er et perfekt sted for oss som barnehage. Går vi rett over veien er vi i skauen hvor man finner blomster og blåbær og grantrær å klatre i, og samtidig er det mulig å ta med treåringene inn til byen og gå på biblioteket.
Godt er det, for Osanstua er en aktiv barnehage som vektlegger opplevelser.
– Det er ingen av barna som lurer på om de ikke skal begynne på skolen snart!

Beate H. Johansen (43) med Ju- ten-gutten Arne A. Lyngedal (5) på fanget Foto: Kristine G. Jacobsen

Siden Beate begynte har det gått fremover og oppover hele tida. I dag har barnehagen
åpen løsning, ni ansatte og omkring 45 barn. 18 av dem bor i Juten. Nå skal barnehagen etter planen bli dobbelt så stor, men så ble prosjektet stanset av den kommunale streiken. Uflaks kaller man det. Beate ønsker seg nemlig åpning i 2011, og det har hun fortsatt tro på.

Det er Johanne (4) sin tur til å bli hentet. På rosa sykkel med støttehjul bærer det opp en lang, bratt bakke sammen med mamma Trine Christensen og lillebror Erlend (2) i barnevogn.
– Det er praktisk med gangavstand til barnehagen. Man slipper ihvertfall å koste av bilen om vinteren.

Trine og mannen Ruben Kristiansen flyttet til barnevennlige Juten fra Melkerdalen hvor de hadde bodd tre meter fra fjærsteinene. Ikke bare føltes det tryggere i Juten, her var også mange flere småbarnsfamilier.
– Ruben! Ruben!
Ingen lyd fra verandaen i Hegreveien. Ruben har sovnet i bar overkropp. Sola steiker og på bordet står iskald sitronbrus. Han blir tatt på senga nå, ler Trine.
– Jeg må visst kle på meg før du får vondt i øynene, sier Ruben og forsvinner.

Det er to år siden familien kom til Juten og forstod at det var behov for å blåse nytt liv i velforeningen. Sammen med kompisen Bjørn Christoffersen, som bor på andre siden av ballbingen, gikk han inn for å slå sammen to små foreninger til én stor. Resultatet ble Juten Innbyggerforening. Det ble avholdt valg i Osanstua barnehage og et styre ble dannet. Så langt har Juten fått tre nye huskestativ og en nyrenovert dukkestue.

– Vi bor i et fantastisk godt nabolag. Her gjøres masse på dugnad og folk er positive, mener Ruben.

Vi tar en rusletur til dukkehuset og sitteplassen inne mellom trærne. Også lekeplassen ved siden av skal gjennom en solid oppussing til det større og bedre. Og bord og benker skal snart tas i bruk i forbindelse med en forsinket St.Hans- feiring.
– Det kan du godt opplyse om, at det kommer en fest når været blir bedre!

I makrameboden til jentene går det rolig for seg. Andreas lillesøster Aminda (8) kommer syklende på en sparkesykkel med en halvannenliters flaske rød saft til dem. Hun synes det er artig å bo i Juten, aller mest fordi det er så mange her på hennes alder. I Lundeveien, Hegreveien og Ørnveien kryr det av åtteåringer, og klassen hennes er full av Juten-unger.

– Vi hopper masse på trampoline og leker på lekeplassen, forteller hun oppglødd. For Andrea og Camilla blir lekeplassen litt kjedelig. De søker mer spenning enn som så.

– Vi pleier å spille håndball i ballbingen når guttene ikke er der, røper de.
– Eller et spill som heter Over, det ligner litt på fotball.

Debatt
Våganavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.