– Jeg får frysninger når jeg ser hva folk gir. Det er tredje år jeg er med her nå, og grunnen til at jeg kommer tilbake er at det er så givende å vite at man gjør noe godt for andre, sier Inger-Anne Nilsen. Her pakker hun inn en hjemmestrikket julestrømpe, med godteri til. Foto: Evelyn Pecori

– Jeg får frysninger når jeg ser hva folk gir

I et vinterstengt restaurantlokale jobber sanitetskvinnene på spreng for å bli klare til jul. De pakker inn hundrevis av gaver som skal gis til folk i kommunen som trenger det litt ekstra akkurat nå.

Ytterst på kaia i Svolvær, med utsikt mot moloen og Feskarkona, har julenissens pakkesentral dukket opp i år. Her kommer alle gavene som blir donert til Aksjon Juleglede. De sorteres, pakkes inn, og gjøres klare til å varme hjerter og føtter hos dem som får åpne de. Greta A. Kreÿ og kvinnene fra Svolvær Sanitetsforening har mange sene timer på pakkesentralen for å bli klare til jul. 

– Vi har fått masse fantastiske gaver. Her om dagen kom det inn to store poser med klær, det var tolv langerma bomullsgensere, åtte lammeullsgensere, fire ullskjerf, to luer, to par hansker, og ti par sokker. Jeg var sikker på at det måtte være en leveranse fra klesbutikken, og gikk innom for å spørre. En av de som jobber der fortalte at det var en privatperson som hadde vært innom og handlet til Aksjon Julegledes innsamling. Vi aner jo ikke hvem mange disse giverne er, siden alt blir levert til servicetorget, men det er rørende å se hvor fine ting som blir donert, sier Greta A. Kreÿ.

Noen pakker er levert ferdig innpakka, med hjemmelagde kort. Foto: Evelyn Pecori

Langs veggene i det stengte restaurantlokalet står det meter på meter med bord, og oppå ligger alt som har blitt levert inn til juleaksjonen. Barnebøker, spill, leker, hjemmestrikka kofter og lester, parfymer, godteri, klær og tilbehør ligger pent sortert etter alder og type.

Mye er kjøpt inn, eller laget, av privatpersoner som ønsker å bidra til å spre juleglede i kommunen, til de som trenger det litt ekstra. Noe er donert fra butikker som ønsker å bidra.Eli plukker ut en gave til ei jente på åtte år. En enhjørning-dagbok, lester og lego faller vel i smak? Foto: Evelyn Pecori

Lyden av julemusikk-radio klinger svakt i bakgrunnen, og overdøves av lyden fra gavebånd som krølles og klippes. Aslaug Nesmoen, Eli Solstad Johansen, Siri Blomstrand og Inger-Anne Nilsen fra Svolvær Sanitetsforening setter sammen gaver til store og små, og pakker de pent inn i papir. 

– Jeg får frysninger når jeg ser hva folk gir. Det er tredje år jeg er med her nå, og grunnen til at jeg kommer tilbake er at det er så givende å vite at man gjør noe godt for andre, sier Inger-Anne. 

Noen av kvinnene har vært med helt fra starten av Aksjon Juleglede for elleve år siden, mens andre er her for første gang.
Greta holder styr på lister over gavemottakere. Foto: Evelyn Pecori

«Sjefsnissen» Greta har oversikt over hvem som skal få gaver, ikke navn - men kjønn og alder, som er sendt inn fra ulike instanser i kommunen. I det omfattende listesystemet sitt skriver hun opp et referansenummer for hver husstand som mottar gave, som også står på en papirpose. 

[annonse]
Deretter samler hun pakker fra eskene med innpakka gaver, og legger i hver pose.

Barnegaver med lester og votter inneholder alltid litt sjokolade i tillegg. Foto: Evelyn Pecori

Det har blitt mange timer med sortering, teip og papir på både sanitetskvinnene og andre frivillige. Siri Blomstrand svøper et brettspill rutinert med akkurat nok mengde papir. Hun lurer ofte på hva de som mottar pakkene syns. 

– Vi vet jo ikke hvem som får gaver, eller hvordan de reagerer, men ut ifra det vi får høre fra dem som deler ut, så gir det mye glede, sier Siri. 

– Se på dette her, vil dere si det er i størrelse syv-åtte år? spør Eli, og holder opp et stripete forkle med tilhørende kokkelue. 

Det er sydd for hånd, og har derfor ikke merkelapp. Etter litt diskusjon og måling konkluderer de med at fem år må være riktigere. Det bugner av hjemmelagde votter og lester på gavebordet. Siri plukker opp en strikkajakke med lilla broderte blomster på.

– Mange har nok brukt koronatiden på å produsere opp litt ekstra. Dette er nok terapi for de som sitter hjemme og syr og strikker, og det varmer nok å tenke på hvor mye glede det kan gi til en som trenger det, sier Siri.