Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, og Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen.

– Derfor forskjellsbehandler vi brystkreftpasienter

Skrevet av Pressemelding
01.10.2019 08:00 - OPPDATERT 01.10.2019 17:02

Hver dag får ni kvinner i Norge beskjed om at de har fått brystkreft. Alle disse er forskjellige og fortjener unik behandling.

Å få beskjed om at du har fått kreft, snur livet fullstendig opp ned. Heldigvis overlever over 90 prosent av alle som får brystkreft, takket være avansert og persontilpasset behandling. 

– Ingen får nøyaktig den samme kreftsvulsten. En behandling som fungerer hos noen, kan ha liten effekt hos andre. Også brystkreftsvulster som tilsynelatende er like, trenger ulik behandling, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen i en pressemelding. 

SKREDDERSYDD
Persontilpasset brystkreftbehandling er en strategi som sørger for at hver enkelt får behandlingen de responderer best på. Mens noen blir friske av en operasjon, er et lengre løp med både cellegift, stråling og hormoner riktig for andre. Jo mer presis behandling, jo bedre blir overlevelsen og livskvalitet etterpå. 

– Brystkreftforskning er helt i front i Norge. Det er fantastisk! Men, vi trenger fremdeles mer kunnskap. Den dårligste formen for behandling, er den som ikke virker. Mer forskning gjør at vi på forhånd kan forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient, sier Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen. 

PERSONTILPASSET
Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner, og forekomsten har økt betydelig de siste tiårene. Stadig flere nordmenn får kreft, blant annet fordi vi lever lenger. For å kunne gi mer treffsikker behandling til fremtidige kreftpasienter, må det forskes mer. Midlene fra årets Rosa sløyfe-aksjon skal derfor gå til forskning på persontilpasset brystkreftbehandling. 

– Alle skal ha tilbud om best mulig behandling, men ikke alle skal ha den samme behandlingen. Mer kunnskap om persontilpasset brystkreftbehandling vil på sikt også komme andre kreftformer til gode, sier Ryel.

Derfor sier vi ja til rosa forskjellsbehandling. 

Fakta om Rosa sløyfe:
Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som rammes, øke kunnskapen om brystkreft og å gi støtte til brystkreftforskning og andre brystkreftprosjekter. 

I løpet av oktober farges Norge rosa ved hjelp av bedrifter, foreninger og privatpersoner som alle bidrar i kampen mot brystkreft. I år arrangerer Brystkreftforeningen og Kreftforeningen Rosa sløyfe-aksjonen i Norge for 21. gang etter oppstarten i 1999.

Fakta om brystkreft:
·         Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner med rundt 3500 nye tilfeller hvert år. Det er ni kvinner som får diagnosen hver dag.

·         I dag lever nesten 48.000 personer i Norge som har eller har hatt brystkreft.

·         34 menn fikk brystkreft i 2017.

·         Andelen kvinner som overlever brystkreft er økende. Ifølge Kreftregisteret lever 90,4 prosent av alle kvinner som får brystkreft fem år etter at de fikk diagnosen. 586 kvinner og 8 menn døde av brystkreft i 2017. 

10 SPØRSMÅL OM BRYSTKREFT

Hans Petter Eikesdal er overlege på kreftavdelingen ved Haukeland universitetssykehus, samt professor og forsker ved Universitetet i Bergen.

 

 

 

 

1: Hva slags behandling er tilgjengelig for brystkreftpasienter i dag? 

– Det er ulike måter å behandle brystkreft på, og de aller fleste av disse er tilgjengelige i Norge i dag. De vanligste behandlingsformene er kirurgi, cellegift, strålebehandling, hormonbehandling og målrettede legemidler. Alle behandlingsformer og kombinasjoner av disse vurderes i hvert enkelt tilfelle.

2: Hva er persontilpasset brystkreftbehandling? 

– Persontilpasset kreftbehandling er å tilpasse behandlingen etter egenskaper i kreftsvulsten. Brystkreft er ikke bare én sykdom. Hver enkelt kreftsvulst har ulike egenskaper og derfor virker behandlingen forskjellig. Det er grunnen til at hver brystkreftpasient må behandles ulikt.

3: Hvorfor er det viktig at brystkreftpasienter blir behandlet ulikt? 

– Det var lenge slik at alle med brystkreft fikk samme behandling. Kunnskapen vi har tilegnet oss gjennom forskning, gjør at vi nå vet bedre. Brystkreftsvulster har ulike egenskaper og responderer dermed ulikt på de forskjellige behandlingsformene. Derfor er det viktig at man vet mest mulig om egenskapene i kreftsvulsten hos den enkelte for å treffe riktig med behandlingen. Jo mer presis behandling, jo bedre effekt av behandlingen og jo flere overlever. Samtidig vil mer presis behandling medføre mindre bruk av cellegift – og dermed mindre bivirkninger og færre senskader for mange pasienter.

4: Når begynte brystkreftpasienter å få ulik behandling i Norge?

– Norge var tidlig ute med persontilpasset behandling av brystkreft. I flere tiår har vi brukt såkalt hormonblokkerende behandling. En brystkreftsvulst er enten hormonfølsom eller -ufølsom. Hormonblokkerende behandling virker kun hos de som har hormonfølsom brystkreft, og denne typen behandling er derfor en av de første persontilpassede metodene vi tok i bruk.

5: Er Norge blant de beste i verden innen brystkreftbehandling? 

– Vi tilbyr det aller meste som finnes av moderne behandling i dag. Samtidig tar det ofte for lang tid før vi får tillatelse til å ta i bruk ny og effektiv behandling i det offentlige helsevesen. Grunnen til dette er høye kostnader for mange medikamenter. Én av løsningene på dette er å gjøre mer presis diagnostikk av kreftsvulsten hos den enkelte pasient, slik at vi kun trenger å bruke nye, dyre medikamenter hos dem som har god effekt av behandlingen. Dermed sparer vi unødvendige kostnader hos dem som ikke har nytte av behandlingen, og vi sparer disse pasientene for bivirkninger av unyttig behandling.

– Videre forskes det mye på brystkreftbehandling i Norge, og i våre kliniske studier får norske pasienter tilgang på kreftbehandling som enda ikke er godkjent for bruk. Slik forskning må vi fortsette å være gode på, slik at norske pasienter får tilgang på stadig ny og bedre behandling.

6: Hva slags effekt har man sett etter at brystkreftpasienter begynte å få ulik behandling? 

– Vi har uten tvil sett høyere overlevelse. I dag overlever over 90 prosent av brystkreftpasientene. Persontilpasset brystkreftbehandling har også ført til langt mindre bivirkninger og senskader enn tidligere. Når det er sagt så får fremdeles minst én av tre brystkreftpasienter senskader, og vi har fortsatt en vei å gå for å kunne gi enda mer presis behandling.

7: Hva kan vi forvente oss i fremtiden av persontilpasset brystkreftbehandling? 

– I fremtiden vil vi gjøre flere analyser i kreftsvulsten hos den enkelte pasient enn vi gjør i dag. Dette vil føre til mer skreddersydd behandling. I tillegg kan vi forvente flere nye, og mer målrettede medikamenter som vil føre til økt overlevelse og mindre bivirkninger.

8: Hvorfor er det viktig å forske mer på persontilpasset brystkreftbehandling? 

– Bedre persontilpasset behandling er fremtiden. Det vil føre til at flere overlever. I dag er det fremdeles grupper av brystkreftpasienter der for mange får tilbakefall, og grupper der behandlingen slutter å virke og de dør tidlig av sykdommen. For å kunne gi mer treffsikker behandling, trenger vi mer kunnskap. Forskning som gjør at vi på forhånd kan forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient. Det vil bety dyrere diagnostikk enn i dag, men samtidig sparer vi pasientene for unyttig behandling og samfunnet for bruk av unyttig behandling.

9: Kommer forskning på persontilpasset brystkreftbehandling andre kreftformer til gode? 

– Ja. Vi forstår stadig mer om de ulike egenskapene i en kreftsvulst. Gjennombrudd i brystkreftforskningen gjør at vi har stor tro på at avansert behandling også vil kunne overføres til andre kreftformer.

10: Hva er ditt håp for fremtidens brystkreftbehandling? 

– Håpet mitt er selvfølgelig at vi skal kunne kurere alle med brystkreft. For å komme dit, må vi ha enda flere kliniske studier for å teste mer målrettet behandling. Jeg er optimistisk for fremtiden, og synes det er kjempespennende å være kreftforsker i en tid som denne.

Debatt
Våganavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.