Svein Nyhus, her i forbindelse med at han og Gro Dahle fikk Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok for boken «Akvarium». Foto: NTB Scanpix

– Det er et overflødighetshorn av inntrykk, en krambod og godtebutikk av smått og stort!

Skrevet av Mari Rokkan
20.05.2019 12:00 - OPPDATERT 20.05.2019 18:02

Den prisbelønte illustratøren og barnebokforfatteren Svein Nyhus roser Lofoten Krigsminnemuseum.

Lofoten krigsminnemuseum får i ny og ne besøk av kjente og profilerte personer. Men få har blitt så betatt av museets utstilling som Svein Nyhus, som besøkte krigsminnemuseet på selveste frigjøringsdagen. 

– Museet presenterer selvsagt en dokumentasjon over historien, men er så mye mer. Det er et overflødighetshorn av inntrykk, en krambod og godtebutikk av smått og stort, et gammeldags kuriosakabinett og moderne opplevelsessenter. Utstillingene blir en altomsluttende totalopplevelse, et kurbad spesielt for de spesielt interesserte, der de kan synke ned, gjøre dypdykk og la seg marinere av mineraler og sporstoffer og historiske impulser, skriver Nyhus i en epost til museumsbestyrer William Hakvaag etter besøket.

– Den ryddige, men likevel nesten litt klaustrofobiske utstillingsformen er sjarmerende personlig og imponerende profesjonell. Og samlinga er imponerende innholdsrik. Det blir et skattkammer av sjeldenheter for nysgjerrige øyne og hjerner, fortsetter han.

FETISJISTISK KRAFT
Og skrytet stopper ikke der:

– De tettpakka lokalene gir et uhøytidelig og gjestfritt inntrykk. Utstillingene ser ut som om de har vokst fram av seg sjøl, som et organisk byggverk, som en merkelig og mangslungen kropp av biter og brikker. Ja, jeg opplever de overfylte rommene som en stillfarende blitzkrieg, et langtrukkent øyeblikksbilde av en tid og epoke. Museet blir et konsentrert  landskap, en bugnende hage, der en kan tusle rundt i sitt eget tempo. Det er en tidsmaskin for bevegelse i tid og rom, for tidsreiser, oppdagelsesreiser, drømmereiser og fantasiflukt, skriver Nyhus videre.
 
– Mengden og variasjonen gir gjenstandene fetisjistisk kraft. Krigsminnemuseet blir en relikviesamling der de troende kommer nær det hellige. Publikum kan bokstavelig talt berøre og føle på historien, kjenne at den er ekte og sann, at den er levende og nær på tross av fjern fortid og døde minner. Ja, utstillinga blir en kjempestor vitneboks med tause stemmer som knirker og knitrer og forteller dramatiske historier uten en lyd, legger han til.
 
– Gjennom presentasjonsformen, alle kommentarene, lappene og sammenstillingene dine, blir museet dessuten et møte med en entusiastisk samler. Det blir et psykologisk titteskap som gir innblikk i tanker og interesser og nærkontakt med et helt lite liv, faktisk.

KONTRASTENE BERIKER
For William Hakvaag er tilbakemeldingene fra Nyhus svært kjærkomne.

– Han ble faktisk så overveldet av museet at han måtte komme igjen om kvelden og brukte da flere timer før han takket for seg, forteller han. 

– Jeg tror ikke det er så mange museer som får slike overveldende tilbakemeldinger. Og det er jo moro for oss alle sammen, sier Hakvaag.

Og Nyhus har fremdeles mer skryt på lager:

– For meg er krigsminnemuseet kanskje først og fremst en kunstutstilling, en installasjon av visuelle inntrykk og levd historie, en konkret katalog over farger og former og måter og materialer, skriver han videre.
 
– Du skjønner nok at jeg er fascinert. Jeg forstår også at ikke alle er like interessert. At det for mange kan være godt å komme utendørs etter et besøk, godt å få lufte seg i lofotvær og høye himler. Men dermed synliggjør museet også kontrastene som beriker livet, kontrastene mellom ute og inne, stort og lite, trangt og åpent, da og nå, natur og kultur. Mellom her og der, jeg og du, avslutter han, og forteller videre at han nå har tatt seg den frihet å oppdatere museets side på Wikipedia med ny info og flere bilder.
 
 

Debatt
Våganavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.