TOPP STEMNING: Se Vågakallan synge "Forelska i Lærern" på Rådhusplassen her. Foto: Privat.

– Det har vært en veldig artig reise

Skrevet av Eivind Biering Strand
03.06.2019 18:00 - OPPDATERT 05.06.2019 11:09

Etter 35 fargerike år overlater Arne Størmer gruppa Vågakallan til sin arvtager Markus Dvergastein. Helgas fantastiske konsert på Rådhusplassen i Oslo var et verdig punktum.

– Det har vært en veldig artig reise med denne gruppa. Denne konserten var en fin avslutning for meg. Når jeg får satt meg ned og tenke gjennom alt som har skjedd, vil det nok føles litt vemodig, innrømmer Arne Størmer.
Han gikk av med pensjon som gitarlærer i Vågan kulturskole i fjor sommer og var en av dem som etablerte gruppa Vågakallen for hele 35 år siden. Jubileumskonserten på Rådhusplassen søndag, der bandet opptrådte under Dissimilis-festivalen 2019, ble hans siste som musikalsk leder for den fargerike gruppa. Nå er det hans arvtaker i kulturskola, Markus Dvergastein, som overtar hånda på roret.

I AKSJON: Vågakallan framførte tre låter under Dissimilis-festivalen 2019. Foto: Privat.
UFORGLEMMELIG OPPLEVELSE
Under helgas konsert framførte Vågakallan låtene “Forelska i lærern”, “Lundefuggel” (melodi Ola Bremnes og tekst ved Linda Lillevik) og sangen “Du gløder”, som er en egenkomponert tekst fra musikalen “Livet, jobben og kjærligheten” fra noen år tilbake. Dette er andre gang gruppa deltar på Dissimilis-Festivalen. Sist gang var for fire år siden.
– Dette er noe gruppa har gledet seg til i flere år. Det er det største Dissimilis-arrangementet i hele Norge, med flere tusen deltakere. Opplevelsen i 2015 var så uforglemmelig at de hele tida har sagt vi må reise tilbake, forteller Størmer.
Opprinnelig var planen å reise i fjor, men de valgte å utsette til dette året som en del av 35-årsjubileet.
– Vi har hatt det utrolig artig og trivelig sammen der nede. Konserten gikk strålende, publikum var begeistret og klappet med. Jeg sitter igjen med en veldig god følelse. Så blir det nok litt vemodig etter hvert. Men sånn er livet. Det er ei tid for alt. Nå er jeg bare glad for at jeg har fått Markus til å ta over, sier Størmer.

VIKTIG FRITIDSTILBUD
Han var selv med på etableringen av gruppa for 35 år siden og legger ikke skjul på at det var viktig for ham at Vågakallan fikk leve videre.
– Det var kjempeviktig! Det er spesielt å ha den gruppa og jeg har hatt dem i såpass mange år at det bare ikke er hoppe inn og få det til å fungere. Derfor ble vi enige om å ha en overgangsordning det første året. Det å bli kjent med dem er 50 prosent av jobben, deretter handler det om å få dem til å fungere som et band. Markus er en kjempedyktig musiker og har alle nødvendige faglige kvalifikasjoner. Det skader heller ikke at han er en sosial og veldig utadvendt fyr. De har blitt kjempeglade i ham allerede, forklarer Størmer. Og legger til:
– Det var også viktig for gruppa at dette skulle videreføres. Det betyr mye for dem å ha dette tilbudet, både i forhold til øvinger og ulike konserter og arrangement. Vågakallan er en av de viktigste fritidsaktivitetene de har. 

MANGE VOKALISTER
Vågakallan som gruppe ble etablert helt tilbake i 1984, da Arne Størmer var nytilsatt som ung og lovende musikklærer ved Kabelvåg ungdomsskole. Han forteller at daværende rektor William Johnsen administrerte en spesialskole tilknyttet Våganheimen, som han mente også hadde behov for musikklærer. Størmer hadde på denne tida ikke erfaring med å jobbe med mennesker med bistandsbehov. Men en dag var det noen som hentet fram gitaren.
– Deretter var det noen som hadde bongotrommer, og så startet vi bare ei gruppe, minnes han.
– Men det store gjennombruddet fikk vi da de begynte å samle folk fra ulike institusjoner. Da kom blant andre Arnfinn Ananiassen inn. Han var en stor musikalsk begavelse, som spilte både piano og keyboard og var en kjemperessurs for gruppa. Arnfinn var med i 20 år til han døde i 2009. Et stort tap, men vi klarte etterhvert å stable oss på beina igjen, forteller Størmer.
Arne Vian er eneste gjenværende medlem siden starten. Han fylte nylig 70 år og ble ikke med til Oslo denne gang. Sangere har det derimot vært stort tilfang på. Først Helga Marie Paulsen fram til midten av 90-tallet, siden har Carol Andreassen, Jørgen Bøhlerengen Moe, Nina Jenssen, Anne-Line Nielsen og Rakel Mikalsen stått bak mikrofonene. I tillegg finner vi Sindre R. Mikalsen på congatromme og sang samt Helene T. Jakobsen på keyboard. 
– Det fine med gruppa musikalsk sett er at de synger selv, der flere lignende grupper har slitt med å finne vokalister. De er samtidig veldig ressurssterke, omgjengelige og greie å ha med å gjøre. Det har vært en sann glede i alle år! Spillegleden smitter over og har alltid løftet meg opp. Det har vært minst like givende for meg som for dem. I tillegg har folk verdsatt og satt pris på konsertene våre, sier Størmer.

LANG KARRIERE
Opp gjennom årene har Vågakallan spilt på alt fra familielørdager og tilstelninger i regi av Lions Club til konserter i kulturskolens regi og markedet i Kabelvåg.
Arne Størmer forteller om mange høydepunkter: Festivaler på Rognan og på Leknes, kirkeklubbene i Kabelvåg, to plateinnspillinger, musikalen og selvsagt Dissimilis-festivalene.
– Vågakallan har til og med opptrådt i Bergen, under grunnskolejubileet i 1989, da hele Kabelvåg ungdomsskole reiste nedover. Så har det vært noen utskiftinger i besetningen og noen har dessverre gått bort. Men det har alltid kommet til nye koster og vi har hatt det fantastisk artig.
– Jeg er veldig glad i disse folkene. Vi har et tett forhold og jeg har lyst til å treffe dem og følge dem videre, avslutter Størmer.

Debatt
Våganavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.