Dyrevelferd i praksis

Skrevet av Redaksjonen
11.06.2019 07:00 - OPPDATERT 11.06.2019 14:02

LESERINNLEGG: Jeg ble grepet av et TV-innslag for noen dager tilbake. Det handlet om en pelsdyr-oppdretter, som fikk besøk av Mattilsynet. Takket være vitner  og videoopptak har fremdeles oppdretteren rett til å drive ei næring, da vedtaket om tvangsavvikling ble reversert ved fremlegg av opptakene som var gjort.

Det ble hevdet fra et av intervjuobjektene i reportasjen, at denne hendelsen var det eneste i sitt slag og at de aldri hadde vært borti lignende saker.

Det stiller jeg spørsmål ved.

Olaug Bollestad, som er nestleder i KrF og landbruksminister, ble intervjuet i denne reportasjen. Hun uttrykket en markant misnøye og tok tydelig avstand til den måten Mattilsynet hadde behandlet saken på. 

Hendelsen er nok blitt et mørkt kapittel, og satt sine spor i pelsdyroppdretterens liv, men den er dessverre langt fra den mest hårreisende i sitt slag.

Mattilsynet har etter min oppfatning for stor makt, som i enkelte tilfeller blir misbrukt. I ytterste konsekvens kan feilgrep fra tilsynets side gå utover både liv og helse til de berørte. 

Har derfor sendt en anmodning til landbruksministeren om en gjennomgang av Mattilsynets regelverk, i håp om at det der finnes potensiale for en endring, som kan forebygge hendelser som her er beskrevet. 

Et av eksemplene på feilgrep og som jeg nå blir å skrive om, gjelder en sak fra Lofoten i 2011.

Utifra bondens opplevelse av situasjonen, media og innsyn i diverse dokumenter vedrørende saken, har jeg bygget opp min egen oppfatning, som jeg vil dele med dere.

Sigmunn Salamonsen drev gård på Høynes i Lofoten for noen år siden. Han hadde sauer, høns, duer, hester og i tillegg en lama.

Etter tilsyn av Mattilsynet på gården fikk han noen pålegg, som ble fulgt opp og utbedret.

Konflikten med Mattilsynet oppstod, da tilsynet under et av besøkene ville pålegge han å føre opp drikkenipler. Sauene hadde fra før tilgang til vann i stamper.

Han spurte om de kunne vise ham hvor i loven det sto at drikkenipler var pålagt, og som det eneste alternativ til vann. Det kunne de ikke. 

Fjøs bygget før 2005 hadde den gang ikke påbud om drikkenipler. Heller ikke smittesluse og rømningsvei, noe som de også påla ham.

De kom med enda flere pålegg, hvor bonden også denne gangen etter beste evne innfridde kravene. 

Likevel begynte de en oppfølging, som mer kan minne om en forfølgelse, med opprinnelse i blant annet deres disputt om drikkenipler.

18/4-2011 kom fire politifolk sammen med distriktssjefen og saksbehandleren i Mattilsynet til Høynes, og forkynte vedtaket om tvangsavvikling av bruket.

Vedtaket innebar avliving av 250 friske, velproporsjonerte, sauer midt under lammingen.

I tillegg skulle 20 fjorårslam, 13 værer og resten av besetningen slaktes omgående.

Bonden hadde i forkant bedt pent om å kunne få sende dyrene på beite, i påvente av at lammene utpå høsten ville være slakteferdige. Det godtok ikke Mattilsynet.

Noen naboer tilbød seg å overta buskapen. Heller ikke den løsningen ble akseptert av Mattilsynet.

Politiet beordret nå Salamonsen, om umiddelbart forlate gården, mens avviklingen foregikk.

Samboeren ble truet med, at dersom hun ikke straks forlot området, ble barnevernet tilkalt og barna fratatt henne.

Salamonsen sto fullstendig ribbet. Hele meningen med hans liv og alle hans visjoner  var brått falt i grus.

250 drektige sauer, høner, duer samt hans kjære lama var nå brakt til slakteriet for avliving.

Han  fikk i tillegg full aktivitetsnekt, noe som innebar at han også fikk forbud mot  å arbeide som landbruksvikar.

Aktivitetsnekten gjaldt for all fremtid, sitat: " i tilfelle dyrene kommer til å lide."

Heldigvis hadde dyrebeskyttelsen fått tak i hestene hans, slik at livet til hestene ble berget.

Det var meningen at også de skulle bøte med livet.

Før dyrebilen dro avsted, måtte de fødte lammene avlives, da det utifra loven er forbudt å frakte nyfødte lam i dyrebil.

Ansatte fra Horn slakteri har uttalt at de reagerte sterkt på at friske, velholdte lam skulle avlives. Det syntes også Mattilsynet. Det endte med at Mattilsynet selv tok de nyfødte lammene bak dyrebilen og avlivet dem, ved å slå de ihjel med en hammer. 

I ettertid er det kommet frem at to av søyene lammet i slaktebilen. Føreren av dyrebilen fikk beskjed av Mattilsynet om at det var hans ansvar å påse at dyrene ikke var  fullbårne, når de ble ført inn i slaktebilen. Dersom dette kom i media, ble han anmeldt og oppsagt.

Loven sier at det ikke er lov å frakte drektige dyr under 14 dager før nedkomst og 14 dgr. etter nedkomst. 

På TV sa Mattilsynet at hvert dyr ble undersøkt før de kom i dyrebilen. Det kan umulig stemme. Utifra TV-bildene blir villsauene jaget fra en annen gård ca. 700 m og rett inn i dyrebilen. Inni  denne flokken  ble det registret et nyfødt villsaulam, som løp sammen med sauene. Dette bekreftet NRK-reporteren.

Det ble hevdet fra Mattilsynet, at det var vakthold i fjøset på natta, da dyrene ikke skulle avlives før neste dag. Dette stemmer ikke.

Noen saueklippere kom ved 06.00 tiden på morgenen. Det var da fullt kaos i fjøset, hvor det var flere sauer som hadde lammet, og lammene løp frem og tilbake mellom sauene. 

De som klippet sauene fikk også munnkurv.

Slakting foregår ved at det blir satt strøm i dyret. Deretter blir dyret stukket, slik at blodet tappes ut. I de tilfellene sauen er klar for lamming, overlever lammene denne prosessen. Det som skjedde i disse tilfellene var, at når slakteren sprettet opp buken, for å ta ut innvollene, kom lammene sprellende ut. Ettersom alle dyrene var beordret avlivet, måtte også disse nyfødte lammene tas av dage. 

Ansatte på slakteriet fikk problemer  av etiske grunner med å gjennomføre dette.

Bonden antar at Mattilsynet også her utførte handlingen og med samme avlivingsmetode som på de andre lammene.

Han fikk iallfall bekreftet at de var kastet i søplet.

En av de ansatte hadde nå fått nok, tålte ikke mer, ble uvel og måtte forlate arbeidet.

Han fikk beskjed fra Mattilsynet om at dersom dette ble offentliggjort var han fri for arbeid.

Det hele er et paradoks og tyder på inkompetanse. Det var Mattilsynet selv som hadde hadde fattet vedtak om nedslakting av besetningen midt i lammingen.

Det burde vært tatt høyde for konsekvensene av et slikt vedtak før det ble fattet, og ihvertfall før det ble iverksatt.

Man kan undre seg hvor dyrevelferden oppi det hele er, og om Mattilsynet har dispensasjon fra loven. Dyrene hadde god vekt og det fantes ikke grunnlag for nødslakting av dyrene. Dette bekrefter slakteoppgjøret.

Regelen er at det  helst ikke bør sendes drektige dyr på salgslaget. I dette tilfellet beordret Mattilsynet 250 fullbårne, friske og velproporsjonerte sauer avlivet. 

Ved avhenting av dyrene var loven representert med fire politivakter samt Mattilsynet.

 I rapporten står det at en sau ble funnet bundet på gården uten tilgang på mat eller vann. Bonden nektet for å ha bundet sauen.

Bildet av den bundne sauen,  ble senere fremmet som bevisførsel i saken.

Heldigvis kunne utsagnet fra bonden i forhold til bildet bekreftes. Et videoopptak som samboer til bonden hadde tatt, før de fikk beskjed om å forlate gården, viste en tom hall, der det ble hevdet at bonden hadde bundet sauen.

Dette tilsier at bildet måtte være tatt etter at bonden hadde forlatt gården.

Matillsynet innrømmet etter å ha fått presentert videoen, at en fra Mattilsynet selv hadde bundet sauen i hallen og deretter tatt bildet.

Det er mye som tyder på at bildet regelrett ble konstruert av Mattilsynet selv, for å fremskaffe et falskt bevis med henblikk å bruke i bevisførselen. Dette for å underbygge deres påstand om omsorgssvikt av dyrene.

Mattilsynet nektet for det, og hevdet noe ullent, at det hele måtte være en misforståelse.

Dette er en svært alvorlig sak, og det er bemerkelsesverdig at Salomonsen tapte saken i retten. Det viser bare hvor stor makt Mattilsynet har. 

Gjennom årene er det mange saker hvor bøndene føler seg urettferdig behandlet. De fleste tørr ikke anmelde det. Vitner tørr ikke stå frem, grunnet frykt for represalier fra Mattilsynet.

Tiden er inne for å ta en grundig gjennomgang av denne tjenesten, med tanke på klarere regler og konsekvenser for Mattilsynet, i saker hvor tilsynet gjør feilvurderinger og opptrer grovt uaktsomt, som eks. i denne saken.

Etter dagens lovverk er Mattilsynet en stat i staten, som har all makt og kan fatte de beslutninger som de vil, ut fra mer eller mindre adekvate forutsetninger og likevel vinne sakene i retten. 

De står over loven som gjelder for folk flest. Feilgrep, hersketeknikker, og maktmisbruk får nødvendigvis ingen konsekvenser for tilsynet.

Bønder flest sliter nok som det er, hvor en eller begge to må ha arbeid utenom gården, for å holde hjulene i gang. De skulle slippe å forholde seg til unødvendige bekymringer.

Derfor er det av største betydning at tilsynet er profesjonelt og er der for bonden. Bønder må ha tillit til at tilsynet er kompetent, taler deres sak og ikke fungerer som et Gestapo.

Tilsynet skal påse at dyrene har det bra. Har bonden det bra, så har dyrene det bra. Målet er å bidra til et godt dyrevelferd.

For at intensjonen med et tilsyn skal lykkes etter hensikten, er derfor et gjensidig tillitsforhold mellom bonde og tilsyn Alfa Omega.

Som følge av mange enkeltsaker de siste årene, der Mattilsynet har opptrådt uprofesjonelt, har jeg nå henvendt meg til landbruksminister Olaug Bollestad. Har anmodet henne om å foreslå en ny gjennomgang av regelverket rundt Mattilsynet. Dette med håp om å forebygge lignende hendelser i fremtiden.

Torbjørg Nordås
KrFK leder og andre nestleder KrF Nordland

Debatt
Våganavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.