Tor Andersen Foto: Morten Moe

En elektrisk løsning

MENING: Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En strømkrise herjer landet. Det er vel første gang i vår nyere historie at en strømkrise som den vi nå opplever herjer landet. Jeg skal ikke gå inn på de bakenforliggende årsakene til at den situasjon som har oppstått. Hverken strømkabler til utlandet, gassprisene eller reduserte damfyllinger m.m.

Det er det offentlige som stort sett eier våre kraftverk. Det er opplyst at den gjennomsnittlige pris på kraftproduksjon er på ca. 10 øre pr. kilowattime. Sett med dagen høye strømpris til forbrukerne, oppfattes det både forvirrende og irriterende. Samlet sett er vel det meste av argumentasjonen for dagens situasjon rimelig komplisert, og dermed mildt sagt vanskelig å forstå for den menige mann.

Et stort paradoks. Samlet sett har landet tilstrekkelig med elektrisk kraft, sett i forhold til dagens forbruk. Selv i det i de kaldeste vintermånedene skorter litt på produksjonen i forhold til forbruket. Ikke alle områder har dette problemet. Litt import fra Sverige synes i alle fall tidligere å ha løse dette problemet. Men ikke nå lenger. I følge fagmiljøene vil dette overskudd på elektrisk kraft bli spist opp innen rimelig tid. Dette knyttet til den økende elektrifiseringen av landet som nå skjer.

Den tidsmessige korte løsningen. Den fremtidige strømpris ikke kan fortsette på dette nivået i et velferdssamfunn som vårt. Våre myndigheter satser på å dempe den økonomiske ulempen til den enkelte bruker med tilskuddsordninger. Det er nok en nødvendighet på kort sikt, men på noe lengre sikt må offentlige midler brukes på en bedre måte.

Fremtidige løsninger. Det foregår nå en debatt om mulige fremtidige løsninger. Vindkraft fra vår lange kyst skal være løsningen både for vår egen fremtidige kraftmangel, og visst nok også eksport til utlandet. Prisen på denne fremtidige elektriske kraften synes ut fra foreløpige beregninger neppe å være på det lave nivået som vi har vært vant til. Denne løsningen kan kanskje løse landets fremtidig energibehov, men neppe våre fremtidige strømregninger. Det vil i alle fall ta noen år før en slik løsning kan realiseres. Sannsynlig vis opp mot ti år hvis det skal monne, i følge fagekspertene.

Det har vært foreslått vindkraft fra landbaserte anlegg, og noen anlegg er i drift. Med den siste tidens til dels omfattende protester på slike anlegg i forhold til naturinngrep, tror jeg neppe dette er fremtidens løsning. I det siste er også utbygging av vernede vassdrag trukket frem som en løsning. Det er i alle fall en meget kontroversiell løsning som bør sitte langt inne å realisere.

Da må vi også vurdere andre mulige løsninger, hvis de finnes. Selvsagt finnes de.
Sats på sluttbrukerne. Det er etter min mening noe forstemmende at en av de mest effektive løsninger synes nærmest å bli oversett. Det er således i liten grad vært fokusert på sluttbrukerne, utenom høye strømregninger og mulig sparing på bruken av elektrisitet.

Nå er det selvsagt ikke helt fritt for strømløsninger. Varmepumper synes å være løsningen for mange eneboliger og mindre næringsbygg. Har man råd til investeringen, er det utvilsomt noe å kroner å spare og en forholdsvis god varmeeffekt. Men elektrisk tilkobling må til for at de skal fungere.

[annonse]
Det bør derfor fokuseres på de muligheter som elektrisitetsproduksjon i tilknytning til den enkelte bygning gir. En kraftig økning i elektrisitetsproduksjonen knyttet til boliger, offentlige bygninger og næringsbygg vil kunne være en fremtidig løsning, og snu opp ned på hele kraftbransjen.

To løsninger. For bygninger synes det i dag å være to aktuelle løsninger. Solcellepaneler med en batteriløsning og varme ved boring av energibrønner. I dag eksisterer det en egen bransje for slike løsninger, og flere vil sikkert komme til i tiden som kommer. Både når det gjelder solceller og batterier forgår det en aktiv forskning, som forhåpentlig på noe sikt kan redusere prisen på etablering av en slik løsning.

Investeringskostnadene. For boliger er dette ikke noen nye løsninger, men som i alt for liten grad benyttes. Det er sannsynligvis høye investeringskostnader for den enkelte boligeier som er problemet, selv om det ytes noe statlige tilskudd. Med dagens høye strømregninger får vi nå kanskje en økning i slike løsninger. Her må det imidlertid sterkere økonomiske virkemidler til. En tilsvarende økonomisk støtteordning for næringsbygg vil kunne være en annen god løsning.

Hvorfor denne løsningen på strømkrisen. La oss ta et eksempel, vel å merke på det rent teoretisk synsvinkel, uten å ha noe tallmateriale å vise til.  Hvis halvparten av eneboligene i landet monterte selvproduserende elektrisitet anlegg, samt en tilknyttet batteriløsning, vil jeg tro at i alle fall manglende fremtidig elektrisitetsproduksjon vil være avverget. Flere av de eksisterende anlegg i boliger selger faktisk overskuddskraft til kraftselskaper.

Både vår natur ved vindmøller på land og våre vernede vassdrag vil være reddet, og høye strømpriser vil være betydelig redusert. Så kan vi eksportere vindkraft til havs eksporteres til utlandet når den tid kommer.

Offentlige bygg. I tillegg til boliger har selvsagt det offentlige, stat, fylker og kommuner, et stort ansvar for å etablere lignende løsninger på sine bygg. Jeg tror det vil være fornuftig å starte på nye offentlige bygg, hvor løsningen kan bli en integrert del av byggeplanene. Her må det nok et offentlig pålegg være en forutsetning, og staten må være villig til ta utgiftene. En løsning med statlige tilskudd/lån til fylker og kommuner vil kanskje være fornuftig. På litt lengre sikt bør alle offentlige bygg pålegges en selvproduserende elektrisitetsforsyning innen dette tiåret. For store ambisjoner? Kanskje, men det er som i mange andre sammenhengen viljen det står om.

En offentlig strategi. Skal vi lykkes med slike løsninger, må det offentlig etablere en strategi for mål og tilrettelegging av aktuelle løsninger, samt økonomiske virkemidler. Det være seg boliger som offentlige bygninger og næringsbygg. Det bør ikke våre til hindre for at både fylkene og kommunene allerede i dag kan begynne planleggingen og realiseringen av egenprodusert elektrisitet. Med dagens høye strømregninger har vi egentlig dårlig tid.

Tor Andersen
Svolvær

Debatt
Våganavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.