En skole uten lekser

Skrevet av Redaksjonen
08.09.2019 16:00 - OPPDATERT 09.09.2019 08:02

LESERINNLEGG: Tenk dere barn - å kunne gå hjem fra skolen og vite at dere kan bruke hele kvelden - etter at dere er ferdige med pliktene deres i hjemmet – til trening, være med venner, kanskje en tur i fjellet, eller også fordype dere i et spennende tema som dere undersøkte på skolen i dag?

Tenk dere - å kunne møte på skolen uthvilt og med god samvittighet, glede seg til å utvikle ny lærdom sammen med vennene og læreren! Tenk dere, barn, om også din skole hadde drevet uten lekser – slik de gjør på Skrova og i Digermulen!  

Og lærere: Se for dere forventningsfulle elever, glade for å møte dere igjen, spente på å komme i gang! Glem kontroll av lekser, irettesettelser, anmerkninger, dårlig stemning.  Start undervisninga fra første minutt – med liv og lyst!

Øving gjør mester – men hvor lenge er det nyttig å øve? Siden jeg selv var sju, er den obligatoriske skoletida økt fra sju år til ni år til ti år og nå til tretten – og med lekser hele veien. Siden 97 er grunnskoletida økt med ytterligere 700 timer – pluss lekser. Hjalp det? Evalueringa av L97 viser at elevene i snitt ikke kan mer i dag når de slutter etter tiende enn de kunne som tidligere gikk ut av niende. Og noen har ramlet av på veien. Økt skoletid med strenge kompetansekrav og toppet med lekser er ei oppskrift for å lage skoletapere. Lekser er ikke bare bortkastet tid for de fleste, lekser er skadelig for de barna som av ulike grunner dropper ut av lekse-racet, eller som gjør leksene mens kroppen skriker etter å røre seg på naturlig vis. Knust selvbilde, dårlig samvittighet, kompensering gjennom uro, et barn som hater skolen, for noen blir det resultatet av lekser en ikke får gjort. 

Altfor mange fullfører ikke videregående skole. Foreldre fortviler, og skolene setter inn (kostbare) tiltak etter diagnose fra ppt, diagnoser på eleven, ikke på skolen. Ei ”ekspertgruppe” ledet av professor Thomas Nordahl har nylig konkludert med at mellom 15 og 25% av alle barn i Norge har behov for ”tilrettelagt pedagogisk undervisning”. Hva gjør det med alle disse som får beskjed om at de ikke stekker til?

Barn er nysgjerrige, lekne, lærevillige og allsidige. Barn lærer veldig fort når de er mette, uthvilte og har lyst – og når læreren har tro på dem. Å sette barn til lekser etter en lang skoledag, ofte med tillegg av SFO, er drepende for lærelysten til flere enn vi liker å tenke på.  Pålagt planlagt overtidsarbeid er ulovlig i arbeidslivet. Det bør det også bli for barn.  Skolen burde lære av idretten: Når utøveren ligger nede, da gir de han ikke ekstrarunder. Da er det vann, mat og hvile som gjelder.

Lekser er en levning fra en skole som ikke lenger finnes.  Den gangen var oppgaven til læreren å gi og å overhøre lekser. Leksene har på merkelig vis overlevd, enda det ikke står i noen læreplaner at skolen skal gi lekser. Derimot står det i loven at opplæringa skal tilpasses forutsetningene til den enkelte eleven (Oppl.l § 1.3). Det betyr at dersom læreren velger å gi lekser, skal leksene tilpasses det som hver enkelt elev trenger å trene på. Hvilken lærer har tid til det?

Det er ikke forsket, så langt jeg kjenner til, på de skadene som lekser påfører barn. Det er heller ikke forsket på læringsresultatene i leksefrie skoler. Det er derimot forsket en del på hvilke typer lekser som gir læring i lekseskolene. Forskerne er enige om at barn lærer lite av lekser i barneskolen, med unntak av lesetrening og øving på gloser og gangetabell. John Hattie (Australia) skriver: ”Homework in primary school has an effect of sero”. Torberg Falch (Ntnu)og Marte Rønning (Ssb) skriver: ”Når forskerne ser på niåringenes skoleprestasjoner etter kjønn, har lekser ingen positiv effekt for gutter overhodet”.  ”Det er elever fra ressurssterke hjem som har størst nytte av lekser.” Willy Aagre (Høgskolen i Sørøst-Norge): «Lekser gjør mer skade enn gagn. Det er på tide å ta en grundig diskusjon om dette». Kjersti Lien Holte (Høgskolen i Østfold): ”Lærere gir lekser fordi de alltid har gitt lekser. Lekser gis med utgangspunkt i at foreldre er positive og ressurssterke. De tiltenkes en rolle som glimrende pedagoger i et hjem preget av ro og harmoni hvor eleven har de beste forutsetninger for å gjøre lekser. Det paradoksale er at lærere er veldig klar over at det veldig ofte ikke er tilfelle.»

Dersom Rødt får bestemme i Vågan, sammen med de andre partiene på venstresida, skal kommunen be alle rektorene diskutere med lærerne sine hvorfor de egentlig gir lekser. Så håper vi de blir enige om at lekser i mange fag og likt for alle elevene, det skal de slutte med.  

Og skulle høyresida vinne, da har ordføreren sagt at foreldrene skal få velge hvilken skole de vil ha barna sine på. Da kan de velge de leksefrie skolene på Skrova eller i Digermulen, med mindre Venstre får Høyre og Frp med på å ”samlokalisere” ungdomstrinnene til Svolvær. Mandag blir for Vågan et skjebnevalg både for skolestruktur og for lekser.

Gunnar Aarstein,
Rødt Vågan

Debatt
Våganavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.