Et samfunn uten klasser?

Skrevet av Administrator
13.05.2019 18:00 - OPPDATERT 13.05.2019 22:24

Rødt vedtok nytt prinsipprogram sist helg. Der beholdt partiet det langsiktige målet om å oppheve klasseskillene i Norge og i verden.

"Imagine no possessions, I wonder if you can. 
No need for greed or hunger, A brotherhood of man. 
Imagine all the people sharing all the world…"

Rødt vedtok nytt prinsipprogram sist helg. Der beholdt partiet det langsiktige målet om å oppheve klasseskillene i Norge og i verden.

Vi vet ikke om Espen Thorvaldsen, leder for Vågan Frp, som utfordret oss i leserinnlegg onsdag, har sunget «Imagine». Sangen beskriver forestillinga om at alle mennesker en gang skal dele verden likt, som jo er den kommunistiske visjonen. Rødt vil jobbe for nettopp denne visjonen, som ikke bare John Lennon, men også Karl Marx skreiv om i ”Det kommunistiske manifest” - et klasseløst samfunn, der ikke familien din eller hvor du er født avgjør hvilke muligheter du får i livet, der alle yter etter evne og får etter behov. I tillegg vil Rødt la naturen sette grensene for hva vi mennesker kan tillate oss.

De landene som til nå har kalt seg kommunistiske, har ikke vært i nærheten av dette samfunnet.

Norge er blant verdens mest demokratiske land. Men når hadde du, som ikke er politiker eller næringslivsleder, sist følelsen av virkelig å være med på å ta en viktig avgjørelse?  Bestemme at arbeidsplassen din ikke skal legges ned, hvordan overskuddet i bedriften du jobber i skal brukes, at posten skal komme hver dag, at godstrafikken på veiene må over på båt og jernbane, at norske tariffer skal gjelde i Norge -  for alle? Når kunne du sist bestemme, ikke bare stemme?

I vår tid gjør teknikk, medisin, informasjonsteknologi og vitenskap generelt at det er mulig for alle folk på jorda å leve uten nød. Hvorfor er det likevel nød og sjukdom og ei stor og økende kløft mellom rike og fattige?

Teknikk og teknologi gjør at all produksjon skjer raskere og mer effektivt enn før. Hvorfor er da arbeidstida ikke redusert på 100 år, og hvorfor har Norge en statsminister som mener arbeidstida må øke?

Det er stor enighet om at det er nødvendig å bremse klimagassutslippene. Hvorfor er det likevel så vanskelig å få gjort tiltak som kan «redde jorda»?
Norge tar mål av seg å være den store fredsnasjonen. Hvorfor er landet vårt likevel blant dem som har deltatt i flest kriger de seineste tiåra?

Det korte svaret er at et økonomisk system som krever evig vekst, på et tidspunkt vil ødelegge ei jord som har begrensde ressurer og begrensede muligheter til å svelge unna det avfallet vi produser. Når vi leser rapporten som FNs Naturpanel la fram forrige uke, er vi frista til å spørre: Hvordan kan man være for kapitalisme når man ser hva det gjør med kloden vår?

Kapitalismen, som i lang tid har skapt vekst og velstand for oss på den grønne greina av jorda, skaper samtidig fattigdom, krig og miljøkatastrofer. Krigene mot Afghanistan, Irak, Libya, Syria kom ikke for å bekjempe terror, men for å tilrane seg økonomiske fordeler. Vindmøllene, som nå skal kle fjellene våre, bygges for at noen skal bli rike, ikke for å redde klimaet. Equinor, som skal bore etter olje under korallrevene ved Australia, gjør det for at kapitalen skal vokse. Oljefondet, som investerer stort i nye kullkraftverk verden over, gjør det av samme grunn.  Regjeringa, som bygger ned eller selger ut offentlig infrastruktur, gjør det for å åpne nye private markeder. Hva en tjener penger på og hvordan en gjør det, er ikke viktig, bare en får kapitalen til å vokse.Kapitalismens krav om stadig økonomisk vekst er ikke forenlig med en bærekraftig utvikling. Kapitalismen er et usosialt og miljøfiendtlig system.

Rødt vil at folkestyret, det vil si du og jeg, skal bestemme også over de viktige delene av økonomien, slik at nøkkelindustrier, forvaltninga av naturressursene, bank og finans ikke styres av private særinteresser, men av samfunnsinteresser. Selvsagt skal innbyggerne få eie sin egen privatøkonomi, sin bil, båt, sitt eget hus og sin bedrift. Dette er målet for vår demokratiske revolusjon, som skal vedtas av folkevalgte organ.

"You may say I'm a dreamer, but I'm not the only one
I hope someday you'll join us, and the world will live as one."

 
Rødt Vågan, 
Laura Johanne Olsen 
Gunnar Aarstein

Debatt
Våganavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.