VIO har i flere år arrangert Internasjonal dag i egne lokaler i Svolvær, men valgte i år en ny vri ved å løfte arrangementet inn i Lofoten kulturhus.
SKAPER SOLIDARITET– Vi har tidligere hatt åpent hus på VIO, men ønsket i år å skape en større solidaritetsfølelse der de ulike nasjonene fikk opptre sammen med et felles uttrykk på scenen. Det fungerte veldig bra, og det var utrolig kult å se de somaliske jentene danse på scenen, forteller rektor ved VIO, Sylvia Bokwa Pedersen etter forestillingen fredag formiddag.
VIOs 100 elever som representerer 31 ulike nasjonaliteter deltok i den flotte markeringen, hvor det blant annet ble framført presentasjoner av de ulike landene i tillegg til musikk og sang, dans og sketsjer.
– Det handler litt om å se på det vi har til felles gjennom musikk, dans og poesi, i stedet for å fokusere på det vi ikke har til felles, mener Bokwa Pedersen.
Under forestillingen ble Asle Sletten på Vågan Eiendom tildelt VIOs inkluderingspris. Dette fordi han har utviklet en fagplan for renhold gjennom VIOs prosjekt Bøtteballetten, og senere åpnet for tre praksisplasser for skolens elever.
– Det er så viktig at noen åpner døra, slik at elevene får vist hva de kan i møtet med det norske arbeidslivet. Det vil vi vise at vi setter stor pris på, forteller Bokwa Pedersen.
I fjor var det Ole Petter Tandsten og Kiwi Svolvær som mottok VIOs Inkluderingspris.

Alle de involverte var strålende fornøyd med arrangementet og rektor Sylvia Bokwa Pedersen gir elevene ros for et variert og spennende program.
– Hva tror du gjennomføringen av Internasjonal Dag kan bidra til?
– Jeg tror det både bringer fram stolthet ved å vise fram sin egen identitet, samtidig som arrangementet godt illustrerer hvor like vi er, sier hun og viser blant annet til framføringen av voggesangen i kulturhuset som eksempel. En type sang som appellerer til den universelle morsfølelsen.
– Kjærligheten og omsorgen for egne barn er like sterk, enten du er norsk eller eritreisk. Vårt mål i år var å få fram det som knytter oss sammen på tvers av kulturer. Innerst inne er vi alle mennesker med de samme behovene. Forestillingen bidro til godt samarbeid på tvers av nasjoner og bakgrunn, og dette er noe vi har lyst til å gjøre mer av, avslutter hun.
Etter forestillingen fortsatte festen med et mektig kakebord i VIOs egne lokaler.
Lærer og assistent Remi George Alashkar på VIO framførte et sterkt dikt om savn under forestillingen i Lofoten kulturhus. Det kan du lese her:
Fortell meg
Vinden som blåser mellom trær – fortell meg
Om min familie – Om mitt gamle hus – Og om min barndoms nabo.
Vinden som blåser mellom trær
Døren min er alltid åpen
Vær så snill, kom og lek i mine tomme rom.
Fortell! om de husker meg
Fortell! om de fester uten meg
Fortell meg om de få, fine stundene de har.
Vær så snill, fortell meg – hvordan det går med olivene og druene
Hvordan det går med stjernene på himmelen.
Blinker de og danser rundt månen?
Kjære vind – ikke vær sjenert. fortell meg
hvordan de to gale kjæreseter har det?
Møtes de fortsatt bak kirken - mens de andre ber inne?
Er de fortsatt uenige om at sitron smaker surt
Tror de på at kjærligheten er den beste guden
Kjære vind – fortell meg om din tur
Har du truffet mine venner
Har du sett min gamle skole – min lille plante
Jeg dyrket på en sommer
Fortell meg litt om min gamle meg
Ikke forlat meg min beste venn.
Bli ett øyeblikk til – Bare ett øyeblikk til…