GOD JOBB: Akitaen Romy har gjort en upåklagelig god jobb, figuranten er funnet, pølsebiten er spist opp og leken er i gang! Alle foto: Stine Mette Fjerdingstad og Halvdan Jarl Laugerud

Hjelpende snuter

Av Stine Mette Fjerdingstad og Halvdan Jarl Laugerud
22.11.2018 20:00 - OPPDATERT 23.11.2018 14:19

Norske Redningshunders lokallag i Lofoten gjør årlig en stor innsats for å finne savnede og skadde personer.

Du har kanskje sett hundene og menneskene i gule uniformer, både ved Hopen, i Olderfjorden, på Sandøya og flere andre steder når du har gått på tur eller kjørt forbi? Da er det Norske Redningshunder sitt lokallag i Lofoten du har sett. En gjeng dedikerte og frivillige ekvipasjer på trening for at hundene skal lære seg å finne savnede mennesker.

HVEM ER DE?
I laget finner vi mange forskjellige personer. Alt fra dyrlege, lærer, brannsjef, politi, fotograf og freelancere, studenter og helsepersonell. Til felles har de deres firbente kompanjong og bestevenn og et sterkt ønske om å bidra og hjelpe. Dette er ikke bare en hobby, det blir en livsstil og en viktig jobb som man må ta svært seriøst selv om det baseres på frivillig arbeid. De er vanlige folk, kollegaer, naboer og foreldre som har vanlige hunder, som bruker sin vanlige nese til å gjøre en litt uvanlig jobb.

HVA GJØR DE?
Når hovedredningssentralene og politiet trenger hundefaglig bistand, er det Norske Redningshunder de tilkaller. Om noen går seg vill, stikker av eller blitt tatt av snøskred er det disse ildsjelene som kaster seg i bilen og kommer. De samarbeider tett med Politiet, Forsvaret, Røde Kors og Sivilforsvaret på aksjoner. Hundene og førerne fraktes inn i helikopter, snøscooter, ATV eller det kjøretøyet som best egner seg. Er det ikke mulig på andre måter går de, og hundene har trent på alle de fleste varianter før de godkjennes.

Flat-coated retriever valpen Enya er i startgropen av sin karriere og elsker allerede å finne mennesker.

DE ELSKER DET!
Vi møtte lokallaget i Lofoten på deres høstsamling tidligere i år. På spørsmål om hvordan hundene reagerer på å være med på aksjon svarer leder Karine Træthaug følgende:
– Hundene utsettes for mye som kan oppfattes som unaturlig for de, og det er viktig at vi klarer å motivere de til å fortsette å jobbe, selvom de synes oppgaven er utfordrende. De må være mentalt sterke og ha tillit til hundeføreren sin for å kunne bli godkjent som redningshunder. Selve søket er en lek for de, det er hundens mest naturlige adferd å bruke nesa si. Og når vi trener får hundene belønning av figurant eller hos sin eier når den har meldt funn. De rett og slett elsker det! Allerede på vei til trening merker mange at hunden ter seg annerledes og når bildøra går opp og de ser oss i de lett gjenkjennelige vestene våre, og de får på sin egen er det ingenting som er viktigere eller mer morsomt for de.

Arne og redningshunden Caliber gjør seg klare for dagens første søk. På siden står også instruktør Steinar Løvaas.

TRENER UKENTLIG
Lokallaget trener flere dager i uken til vanlig, denne helgen har de lengre dager og med seg en instruktør fra et annet lag i Troms. Vi får observere fra sidelinjen, sammen med hundeføreren og ute med figurant, eller de som spiller den savnede, og får raskt se at hunden ikke bare skal finne den savnede, men også å fortelle eieren sin om hva den har funnet og hvor. Arne Arntsen som fører hunden Caliber, og som også har hatt godkjent hund tidligere, forklarer nærmere.

– Når en redningshund finner et menneske, enten i skog, på fjell, i vann eller under snø, skal den melde ifra til hundefører. Dette gjøre den enten ved bringkobbelmelding, det betyr at den skal plukke opp et bitt den har hengende rundt halsen, for deretter å komme tilbake til eier med den. Så kobler man hunden på og den løper tilbake til mennesket med hundefører på slep for å vise hvor vedkommende er.

Bono er glad i pølser og “mammaen” sin, hundefører Karine

SPENNENDE FOR HUNDEN
En annen type melding er halsmelding. Da skal hunden stå på litt avstand fra vedkommende som er funnet og bjeffe til hundefører kommer til stedet. Dette kan for noen virke skremmende, men hundene er opplært i å stå der og bjeffe for å få belønningen sin av eier. Ved snøskred kan hunden også starte å grave der den har funn.

– Innimellom kan det dog gå litt skeis, og vi “finner” folk som ikke har gått seg bort når vi trener skyter Karine inn.
– Så om du noen gang går på tur og en hund med gul vest og tittelen “Elev” eller “Redningshund” bjeffer på deg eller det virker som den tror du har noe spennende i hendene, så er det ingen fare! Den har bare funnet deg og venter på å få premie av eieren sin.

Redningshund-elev Ahkin har funnet noen og er på vei tilbake til hundefører for å melde ifra!

ØNSKER NYE VELKOMMEN
Det gås spor, runderes og søkes på overvær. Alle de nevnte er teknikker og disipliner det trenes på, og godkjennes i for å best være forberedt på de situasjoner ekvipasjene en dag kan komme til å møte. Men det er også tid til kaffekos, pølsegrilling og det sosiale.

– Det er en viktig del når man vier så mye tid til en aktivitet forteller gruppa. I tillegg er det viktig å ikke skremme bort nye medlemmer og valper med lange treninger i dårlig vær og dårlig lys, så da tar vi oss god tid og bruker vi mye av pausetiden til å snakke sammen og diskutere problemer eller utfordringer, for å ta den kollektive kunnskapen i gruppa til nytte. Her sitter det tross alt sikkert bortimot 100 års hundetrenings erfaring, sier Træthaug.

Her er det folk å finne i hver krik og krok!

FØRSTE SAMLING
Denne helgen er lille Java, en Working Springer Spaniel med på sin første samling. Hun er bare 11 uker gammel og orker bare små møter med nye omgivelser og mennesker før hun får hvile i bilen.

– Det er viktig å gi seg på topp og når hunden egentlig ønsker å fortsette forteller eier Stine.

– Så får hun heller komme ut flere ganger. Det viktigste er at hun nå i starten får oppleve at fremmede mennesker er morsomme, positive, spennende og fulle av godbiter og leker, så bygger vi videre på det.

Valpen Java er på koserunde i laget. Arne er allerede en favoritt og hun spiser pølsebitene han serverer med stor iver!


– Kan hunden min bli redningshund?
– I prinsippet kan alle hunder bli det. Så lenge de har en nese som virker. Men det er naturligvis noen fysiske krav som bør fylles, noe som gjør at de aller minste hundene sjeldent trenes til dette. Det som er viktig er at hundene er samarbeidsvillige, er lette å belønne og kan trenes opp til å elske jobben sin. Det er noen raser som gjentar seg i mange lag, blant annet forskjellige typer brukshunder som schäfer, malinois, labrador-, golden-, og toller retrievere for å nevne noen. Ellers er det mange blandingshunder også, opplyser Karine.

– Hva kreves av hund og fører?
– Man må være selvstendig, i fysisk god form, litt tøff må man jo være og man er nødt til å kunne ta vare på seg selv og hunden sin i vanskelige terreng og værforhold. Hunden må være mentalt sterk og kunne trenes trygg på fremmede mennesker om den ikke er det fra før av, i god fysisk form og kunne ta seg fram i ulendt terreng og kunne jobbe fysisk og mentalt over lengre tid, sier Karine.

– Det ligger også en lang prosess med treninger, kurs og godkjenninger for hundene før de blir godkjent. Det tar ofte flere år før man har godkjent hunden sin hvis man har eid den siden den var valp. Ellers må du være villig til å stille opp og hjelpe andre på treningene. Aldersgrense for å gå opp til godkjenning er 18 år, men du kan begynne å trene når som helst.

Border Collien Faun har fått sin belønning. Det er en gummileke med tau

– Hvor mye tid?

– Det er individuelt hvor mye tid man vil og trenger å bruke på dette. Men felles for alle er “mye tid”. Ferier og fridager brukes stort sett til å reise på samlinger og kurs, og her i Lofoten har de organisert trening med laget tre dager i uken. Da holder de på alt fra 3-8 timer av gangen slik at alle ekvipasjene får trent på det de trenger. Man er helt avhengig av hverandre på laget. En godkjent redningshund er et helt lags fortjeneste og jobb. Man trenger gode figuranter som er villige til å ligge ute i marka å gjemme seg i timesvis, leke med hundene og hjelpe hverandre å finne løsninger på problemstillinger og utfordringer.

– Er det behov for flere redningshunder?
– Her i Lofoten er det absolutt behov for redningshunder. Kanskje spesielt om vinteren når det går skred, men også sommerstid når det er stor trafikk i fjellet både blant lokale og tilreisende. I Norge i dag er det litt over 300 godkjente hundeekvipasjer. I Lofoten har vi nå fire godkjente ettersøkshunder, som i tillegg er godkjente for lavinesøk. I tillegg er det seks ekvipasjer under utdanning. I fjor var tallet godkjente ekvipasjer tre i tillegg har vi en operativ leder. Disse deltok på mer enn 20 aksjoner i 2017, forteller Karine.

Labrador Bono er godkjent redningshund både på sommer og vinter, og her er han i gang med å søke etter figurant inne i en hall.

VELLYKKET SAMLING
Etter en vellykket helg er både hunder og førere slitne og klare for litt hvile. De firbeinte skal fordøye helgens faglige påfyll, og førerne skal få kose seg litt med tanken på hvor flinke hunder de har.

Forhåpentligvis vil du kanskje aldri trenge å se denne gjengen bortsett fra når de trener, men hvis du eller noen du kjenner en dag skulle trenge en hjelpende hånd for å finne veien hjem vet du at det står et knippe hunder klare med verdens beste nese, som ikke kunne tenke seg noe bedre her i verden enn å få lov til å få lov til å finne deg.

Hunden sendes ut i søk i den retningen fører peker


GI DIN STØTTE:
Ved å støtte Norske Redningshunder bidrar du til at hundeekvipasjer kan utdannes og finne savnede mennesker. Det er dyrt å trene opp hver enkelt redningshund, men til gjengjeld er hunden en ressurs som kan bli avgjørende ved redningsaksjoner.

Det meste av pengene organisasjonen mottar går til utdannelse. Ikke bare av den enkelte redningshund og hundefører, men også andre roller som er nødvendige for at Norske Redningshunder skal fungere på et tilnærmet profesjonelt nivå. Derfor er det den faglige utviklingen og utdannelsen av for eksempel instruktører, operative ledere, beredskapsansvarlige og kameratstøtterordning viktig.

I lokallaget i Lofoten har pengestøtten de har mottatt i det siste gått til ny snøscooterhenger, GPS’er og redningsvester til hundene til bruk ved søk etter savnede i vann.

Dersom du ønsker å støtte lokallaget i Lofoten ta kontakt med Karine Træthaug på mail [email protected]

Caliber i godt driv etter første runde

Debatt
Våganavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.