Maj Østrup Nordentoft og Inge Wegge har tatt initiativet på å ta diskusjonen om hvordan man kan ha en leksefri skole. Foto: Trine Sivertsen

Hvordan kan en leksefri skole innføres?

Skrevet av Trine Sivertsen
08.02.2020 17:00 - OPPDATERT 09.02.2020 13:02

Maj Østrup Nordentoft og Inge Wegge har tatt initiativet til å prøve leksefri skole i Kabelvåg.

Småbarnsforeldrene Maj Østrup Nordentoft og Inge Wegge har begge to barn. Majs barn er nå 1,5 og 4 år gamle, og Wegges barn er 2,5 og 6 år. Til høsten begynner seksåringen hans i 1. klasse på Kabelvåg barneskole.

En kveld satt de og diskuterte fordeler og ulemper med lekser på skolen. Det resulterte i opprettingen av Facebookgruppa «JA til leksefri skole i Kabelvåg», og for øyeblikket er det 137 medlemmer som nå diskuterer hvorfor og hvordan man kan innføre leksefri skole i Kabelvåg.

Nordentoft og Wegge er klare på at det ikke handler om at de ikke tror det ville gått fint for dem om barna deres får lekser fra skolen. For dem handler det om hva slags skole og hverdag de ønsker for barna sine, og et spørsmål om hva man tror på.

− Det er et spørsmål om hva man tror og opplever er best for barnas trivsel, forteller Nordentoft.

Hun mener at skolen og fritiden er to ulike arenaer, og at lekser blir en ekstra påført jobb. 

− Skolen er på mange måter barnas arbeidsarena, hvorfor skal ikke de ha fri når de har fri, spør hun. Enn om det var omvendt og skolen allerede var leksefri og myndighetene kom og annonserte at nå skulle det bli ekstraarbeid i form av lekser med hjem? Hvor mye ramaskrik hadde det blitt fra de forskjellige parter, ønsker hun å invitere til undring over.

Maj selv hadde aldri noen dårlige erfaringer med lekser. Hun var skoleflink, og hadde foreldre som bistod. Det er det å ha blitt mor selv og tidligere arbeid med ungdom på fritiden som har kickstartet interessen for temaet.

−Hva skal til for at barn og unge trives både på skolen og hjemme? Det handler jo om trivsel og psykisk helse. Det er såklart et svært og komplekst bilde, så når vi tar tak i lekser er det bare en bitteliten, men ikke desto mindre viktig markør i det hele, mener hun.

De ønsker ikke å tråkke på noen tær, og vet at lekser fungerer utmerket i mange familier. Det de synes er grunn til å diskutere temaet er for de mange tilfellene hvor det ikke fungerer.

− Vi støtter oss til ekspertutsagn og undersøkelser på området og ser lekser som en direkte årsak til skolevegring, lavt selvbilde, mobbing, sosial utestenging, både i og utenfor skolen. Det blir frustrasjon innad i familierelasjoner. Når man kommer på skolen neste dag blir det en forskjellsmarkør - for har du gjort leksene eller ikke? Og i hvilken grad har du forstått leksene dine, forteller hun.

Inge mener det norske offentlige skolesystemet er preget av et for høyt prestasjonspress noe som videre skaper tapere. De senere årene har det blitt innført tidligere skolestart, lengre skoleløp og lengre dager.

− Skolen skaper alt for mange tapere. Det er bare fokus på de skoleflinke, og det gjør alle andre til tapere, sier Wegge. Når barna går i barnehagen drar de på "prøvedag" til skolen for å se hvordan det er å få lekser. Det er helt uskyldig, bare et ark de skal fargelegge, men det er likevel rett på, sier Wegge engasjert.

− Barna får mindre og mindre kreative og fysiske muligheter på skolen, og så skal vi ta fra dem den tida på fritida også? Det føles ikke helt rett. Jeg vil at mine barn skal få samle opp energi med å herje rundt i skogen på fritida, og komme motivert på skolen for å gjøre en innsats der, fortsetter han.

− Jeg har fremdeles til gode å få høre et overbevisende argument for hvorfor barna skal ha lekser med hjem. Hva er det som er bra med det? Jeg kjenner foreldre som både opplever at lekser er en bra måte å følge opp på, hva holder de på med, hvor langt har de kommet og slikt, men det er gjerne også foreldre som har den kapasiteten i hverdagen. I en leksefri skole vil det jo uansett måtte være et samarbeid mellom foreldre og skole, eksempelvis gjennom ukentlige evalueringer, sier Nordentoft.

I Digermulen har de for eksempel hatt leksefri skole siden 2000. Resultatet har vært at de gjør det betydelig bedre enn gjennomsnittet i Vågan kommune, Nordland fylke og Norge for øvrig.

− De får ikke bedre arbeidsvaner av å sitte hjemme med lekser, for det er ofte knyttet så mye frustrasjon til dette på hjemmefronten. Jeg kan ikke forstå hvorfor man ikke skal ville kunne prøve, det er mitt inderlige ønske. Kan vi få en testperiode, om ikke annet? Tiden er moden for det, mener Nordentoft.

De begge mener tiden er overmoden for å ta debatten og videre innføre leksefri skole også i Kabelvåg. De ser fram til å fortsette debatten, og å høre lærernes stemme i det hele. De vil også veldig gjerne høre fra barna selv.

− Vi vil ta dialogen og debatten, ikke om hvorvidt vi skal ha leksefri skole, men hvordan vi kan få det til, avslutter Wegge.