En del av dugnadsgjengen med familier. Bildet tilhører Terje Hansen.

Hytta Ravnkloa

Skrevet av Jon Martin Bye
09.04.2019 11:26 - OPPDATERT 10.04.2019 14:19

Historien om hvordan hytta ved Østre Nøkkvann ble til.

Siden jeg var formann i Kabelvåg Idrettslag da dette skjedde, ser jeg det naturlig at det er jeg som gir et resyme av begivenhetenes gang. Jeg er oppvokst på Hans Egedes plass i Kabelvåg. Rundt denne tor-plassen midt i sentrum bodde det flere andre gutter. Vi spilte fotball om sommeren og drev med skiidrett om vinteren. Asbjørn Benjaminsen, Arne Ragnar Nilsen og jeg fortsatte å bo i Kabelvåg mens de andre flyttet til andre kanter av landet. Jeg kan nevne Bjørn Salsnes, Harald Fostervold, Jan Odd Prytz og Terje Hansen m.fl.

I tillegg til all slags idrettslige aktiviteter drev flere av oss med fjellturer, først og fremst med formål fiske. Jeg husker vi startet en gutteklubb vi kalte ”Villmarkens sønner”. Der var foruten noen av guttene på Hans Egedes Plass, også Jan og Thor Erdahl med og sikkert noen flere. En av de spennende stedene å dra til var opp rørgata til Nøkkvannene. I de to vannene som ligger der fikk vi nesten alltid fisk. Vi brukte som oftest å ligge i telt, men var alltid innom den gamle hytta ved det første Nøkkvannet, muligens overnattet vi også der noen ganger. Det var spennende å komme inn på den gamle hytta med enkel bordkledning. Husker at det på veggene var risset inn med spiker omrisset av store ørreter som var fisket. Det lå liksom spennende historier i veggene. Jeg husker det lå gamle vattsoveposer i noen av køyene. Dette var soveposer som tilhørte ”stamgjester”. Hytta ble reist i sin tid av Lofotkraft i anledning utbyggingen av kraftstasjonen i Kabelvåg.

Etter at jeg ble voksen, var jeg med jevne mellomrom oppe ved Nøkkvannene og måtte da alltid innom hytta en tur. Det fantes ikke trær rundt hytta, og det som skjedde etter hvert var at man begynte å rive av bordkledningen til ved i ovnen. Til slutt ramlet hytta ned. Jeg vet at Terje Hansen hadde et spesielt godt forhold til Nøkkvannområdet og til denne hytta. Han var en av de som hadde tålmodighet til å stå å kaste med sluk i timesvis, noe som medførte at han ofte fikk stor ørret i nærheten av hytta. 

Sommeren 1993 ble jeg valgt til formann i idrettslaget. Det var året før KIL ble 100 år. I 1995, like før jul, fikk jeg en telefon fra Terje. Han lurte på om idrettslaget var interessert i å få en hytte. Innledningsvis svarte jeg at jeg ikke kjente til at det var vanlig at et idrettslag eide en hytte, men at jeg selvfølgelig var positiv. Da Terje nevnte Nøkkvannet forsto jeg hvor han ville hen. Terje fortalte da at han ville hugge tømmeret selv i en skog utenfor Trondheim, lafte tømmeret og sette det sammen på låven.

Tømmeret er hugd i skogen, barket og laftet inne på en låve i Trondheim. Foto: Terje Hansen.

Deretter måtte vi i fellesskap få hytta i demontert stand fraktet til Lofoten og videre opp til Nøkkvannet. Terje og noen kompiser skulle deretter komme til Kabelvåg å montere hytta på plass der restene av den gamle hytta sto. Jeg tok selvfølgelig saken opp i styret i KIL hvor det var enstemmig ja til tilbudet. Terje opplyste at det ville gå 2 år før han ville ha ei laftet og tørket hytte klar for forsendelse nordover. Under et møte i styret i Kabelvåg Idrettslag blir oppgaven å ivareta lagets interesser gitt videre til noen medlemmer av fiskeklubben ”La stanga hvile” med Trygve Iversen i spissen. Det var nødvendig for å få alle nødvendige formaliteter på plass, i tillegg til diverse utstyr og materialer til hytta samt transportbehov, og det klarte de med glans. Vinteren 1996 ble tømmeret hugget i skogen i Klæbu og fraktet ned til en låve for saging og lagring. Tillatelsen til å hugge tømmer fikk Terje hos en kollega i politiet som eide et stort skogsområde. Selve laftingen skjedde ikke før i november samme år. Sammen med de tidligere kollegaene fra politiet i Trondheim, Magnar Solberg og Svein Tanemsmo og med Vidar Melkersen som læregutt holder de på med Nøkkvannhytta på Kystad Gård i fjøset hos Arne Lian. Alle tre hadde vært på laftekurs noen år før. Hytta som senere på sommeren i 1997 skal fraktes nordover med båt til Lofoten, er den andre laftede hytta det tre mann store arbeidslaget skal sette opp fra grunnen av.

Leilighetsskyss Trondheim-Svolvær. Materialene lastes av i Osan og fraktes til Kabelvåg ungdomsskole. Alt ble merket før det ble demontert. Bildet tilhører Terje Hansen.

Selv mente Terje, norgesmester i skifeltskyting i 1972, samme året som kollega Magnar Sol-berg tok sin andre olympiske gullme-dalje i skiskyting, at arbeidet de gjorde ikke var så mye å snakke om. Det er skikkelig håndverk det er snakk om. Maskiner er bare brukt til å frakte tømmeret til Kystad. Hugging, saging og alt øvrig tømmerarbeid er gjort for hånd av lovens lange arm, på fritiden. 

Den demonterte hytta ble kost-nadsfritt sendt nordover med stykk-godsbåten BIOSTAR hvor skipperen var fra Henningsvær. Hytta ble losset av i Osan. Videre ble den fraktet til Ungdomsskolen i Kabelvåg med en av Betongsenterets biler. Den siste etappen skjedde med helikopter fra 333 skvadronen i Bodø. Ifølge Trygve hadde Arne Nilsen på flyplassen mye av æren for at skvadronen tok dette som øvelsesflyging med last. Terje var kommet nordover og han og Trygve ble med helikopteret opp til Nøkkvannet på den siste turen.

Helikopteret frakter mate-rialene i flere vendinger fra ungdomsskolen og opp til byg-geplassen.  Bildet tilhører Terje Hansen.

Trygve ble med Terje Hansen, Magnar Solberg og Svein Tanemsmo og satte opp hytta. Det gikk ikke så mange dagene med til dette. De bodde i 3-4 telt. Selv om hytta ble fraktet opp med helikopter, ble det mange turer opp og ned rørgata for andre dug-nadspersoner medbringende forskjellig materiell, mat m.v. Grunnen til at hytta fikk navnet Ravnkloa var ifølge Trygve at ei natt holdt ravnen et helsikes leven da de hadde fått tak i maten som Prix hadde sponset.

Alt på plass og klar til mon-tering. Bildet tilhører Terje Hansen.

Dugnadsgjengen er kommet godt i gang. Fra venstre: Terje Hansen, Trygve Iversen, Mag-nar Solberg (olympisk mester i skiskyting 1968 og 1972) og Svein Tanemsmo. Bildet tilhører Terje Hansen.

De mange som benytter seg av hytta er svært takknemlig for gaven som ble skjenket idrettslaget av Terje Hansen og for dugnadsinnsatsen fra Terjes kollegaer i politiet i Trondheim og de mange Kabelvågværingene med Trygve Iversen i spissen. 2-3 år senere satte dugnadsgjengen opp ei vedbu/utedo. 13 år senere i år 2010 kom vi forbi hytta på Ravnkloa en sommerdag i juli. Der møtte vi Per Helge Thom utenfor hytta og Jan Erdahl som befant seg under hytta. Det viste seg da at disse to mer eller mindre de siste 14 dagene hadde drevet med diverse nødvendig utbedringsarbeid på hytta, bl.a. bordkledning utenpå tømmerveggene. Hytta står på en meget værutsatt plass og trenger derfor jevnlig vedlikehold. Det viser seg at ildsjeler tar tak når det trengs vedlikehold og utbedring på Ravnkloa.

Mat må man ha. Dugnads-gjengen har laget bord og benker. Bildet tilhører Terje Hansen.

Hytta er snart ferdig. Været har snudd fra finvær til gråvær og regn. Bildet tilhører Terje Hansen.

Slik så det ut i 1997 før hytta ble oppført. Et fantastisk fint område. Bildet tilhører Terje Hansen.

Debatt
Våganavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.