Foto: Morten Moe

Nedgang i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger

Skrevet av Morten Moe
19.04.2019 18:00 - OPPDATERT 20.04.2019 10:03

I mars 2019 var det 5969 personer i Nordland som mottok arbeidsavklaringspenger.

Dette er en nedgang på 1161 personer fra samme måned i fjor, noe som tilsvarer en reduksjon på 16 prosent.

I Nordland er det 4,0 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år som er mottakere av arbeidsavklaringspenger, mot 3,6 prosent for landet som helhet.

30 PROSENT FÆRRE
De siste fem årene har antall mottakere av arbeidsavklaringspenger gått ned med 1 784 personer, som er en nedgang på 30 prosent. Noe av nedgangen kan forklares med skjerping av regelverket for arbeidsavklaringspenger fra 1. januar 2018.

I fjerde kvartal 2018 sluttet 880 personer å motta arbeidsavklaringspenger. Sammenlignet med fjerde kvartal 2017 utgjør dette 8 prosent flere personer med avgang fra arbeidsavklaringspenger. I løpet av første kvartal 2019 ble 752 nye personer registrert som mottakere av arbeidsavklaringspenger i Nordland. Det er 5 færre enn i første kvartal i 2018.

– Vi gjennomfører regjeringens Inkluderingsdugnad i samarbeid med arbeidsgivere, helse og utdanning. NAV har nylig lansert Arbeidsplassen.no, som gir bedre mulighet for jobbsøkere å orientere seg i arbeidsmarkedet, samt for arbeidsgivere å finne aktuelle jobbsøkere, sier Petter Bugge Richardsen, avdelingsdirektør ved NAV Nordland.

OGSÅ DE YNGSTE
Blant unge under 30 år var det registrert 1 394 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det utgjør 3,7 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18-29 år og er 198 færre enn samme måned i fjor. Kun Agder-fylkene har høyere andel unge under 30 år med arbeidsavklaringspenger, 4,9 prosent i Aust-Agder og 4,2 prosent i Vest-Agder.

- Unge under 30 år er en hovedprioritering i NAV, sier Richardsen. – Sammen med helse og utdanning vil NAV jobbe med å øke overgangen til utdanning og arbeid for denne gruppen. 

NEDSATT ARBEIDSEVNE
Ved utgangen av mars 2019 var det 8 627 personer med nedsatt arbeidsevne i Nordland. Dette er 895 færre sammenlignet med mars 2018, en reduksjon på 9,4 prosent. Personer med nedsatt arbeidsevne utgjør ved utgangen av mars 5,7 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år.

 

Personer med nedsatt arbeidsevne
Begrepet «personer med nedsatt arbeidsevne» omfatter personer som på grunn av sykdom, skade eller andre hindringer har behov for ekstra oppfølging fra NAV for å få eller beholde arbeid. Bistandsbehovet fastsettes etter en arbeidsevnevurdering og vil omfatte arbeidsrettede tilbud og annen oppfølging som medisinsk behandling, rehabilitering, sosial trening/oppfølging og tilrettelegging.

Mange blir registrert med nedsatt arbeidsevne etter å ha brukt opp retten til sykepenger, eller fordi de fortsatt trenger tid til rehabilitering eller omskolering. Andre har vært lenge arbeidsledig, men på grunn av helsemessige utfordringer vurderes de å ha ekstra behov for oppfølging for å kunne komme i jobb. Personer som mottar sykepenger eller uføretrygd regnes ikke med i statistikken over personer med nedsatt arbeidsevne, med mindre de mottar arbeidsrettet oppfølging rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne.

Arbeidsavklaringspenger
Arbeidsavklaringspenger kan innvilges til personer som har fått arbeidsevnen nedsatt med minst femti prosent på grunn av sykdom. Det er et krav at det foreligger en gyldig diagnose i henhold til klassifiseringssystemene ICD 10 og ICPC 2. Det er også et vilkår at man enten er under aktiv behandling, deltar i et aktivt tiltak, eller at man selv etter at dette er prøvd fremdeles anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og får oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.

Tidligere (før 1.3.2010) mottok personer som var under medisinsk behandling rehabiliteringspenger, mens de som deltok i et arbeidsrettet tiltak mottok attføringspenger. Tidsbegrenset uførestønad kunne innvilges om man, til tross for medisinsk behandling og forsøk på attføring, ikke kunne komme i arbeid i overskuelig framtid, men at det var håp på lengre sikt. Minsteytelsen for arbeidsavklaringspenger er 2G (grunnbeløpet i folketrygden). Fra 1. mai 2018 utgjør 193 766 kr.

Debatt
Våganavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.