Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Nordnorsk glosebok

Noen kjente nordnorske ord og uttrykk, til allmen forlystelse og daglig bruk.

Ajns: Legge merke til.
Arstekka:
Orepinne.
Auster: Vann i båt, nederst, ofte litt råttent.
Bakjærn: Hengsel
Barta:
Spruten foran baugen på en båt som gjør god fart.
Besætt: Voldsom, fryktelig.
Bett: Å strikke. "Ho bæstemor betta læsta"
Betøying: Fortøyning.
Brøtthøgg: Et særdeles dårlig redskap, sag, eller lignende.
Brøtthæst: Tungarbeider som går vel hardt på.
Bujntejnning: Semidiesel som løper løpsk. Brukes også om plutselig raseri.
Bætterde: Tillatt kraftuttrykk.
Bøfjeringskjett: Lofot-uttrykk om kitt laget av zinkhvitt og tretjære.
Bøks: Ryggfinne på kval i vannskorpa.
Båtvårr: Oppsett i fjæra for småbåter.
Dujnner: Blåsprit, som var i handelen før rødspriten. 
Englehår: Remisgarn til tetning i rørgjenger.
Ferdejllt: Klomset, overveldet.
Fidibus: Pinne laget av papir el.lign. for å spare fyrstikker.
Fli: Ankerflik
Frau: Fjøsgjødsel.
Fråst å nåjller: Iskalt og forblåst.
Fustasi: 300 liters eikfat.
Glajnter: Fleip, spøk.
Glarholka: Vått holkeføre.
Gløtt: Liten tolinjers parafinlampe.
Godt i peis'n: Full og god.
Grujnnfarkjætting: Fastfortøyning.
Grujnnslog: Tau til line som forsynene er festet til.
Grytfot: Særdeles ukvass og ubrukelig kniv.
Gå gaiken: Bli ødelagt, det gikk til h..... (Jfr. eng. to pieces).
Hajllar: Hule.
Han mesjk: Djevelen.
Haubrott: Hodebry.
Hijnmajn: (Se Han mesjk. Det er ikke bare kjært barn som har mange navn).
Huj'n ta: illatt banneord.
Hunnjtæva: Bikkje, hund.
Hysk ætte: Å kjefte, straffe, gi reprimande.
Hyskar ætte syjnna: Religiøs moralpredikant. 
I bedaring:
I tvil, man teller på knappene.
Ilejndt: Om landskap som går i ett i mørket og vanske- liggjør navigering.
Innsmett: En mulighet.
Jakkel: Jeksel.
Jarstein: Synkestein av jern til juksa.
Jejdd: Torsk.
Jeit: Pupp, bryst, (litt nedsettende)
Jyft: Det loddrette snøret langs enden av garnet. Betyr også dybde.
Jærken: Oversiden av fotbladet.
Jåss: Tullprat.
Kakken te: Rikelig, overmål.
Kari: Kråke
Kjejllarstrupen: Den utvendige nedgangen til kjel- leren.
Kjijnntaska: Kusma.
Kjæftausa: Kjeftesmelle
Kjæks: Liten nordlandsbåt.
Kjøli kar: Morsom fyr (cool).
Kjøtthau: Tosk.
Klømningshau: Kløvet torskehode omgjort til velsma- kende rett.
Kneppsenna: Krampe, helst i fot.
Kollfyr: Akutt svart råte i treverk, for eksempel i båt.
Kolv: Snuer på linebruk.
Krusa:
Hjernen og toppen av torskehodet.
Krægda: Meslinger.
Krættur: Kyr, sauer, geiter etc.
Kufesk: Kuskjell som brukes til agn
Kujntepellar: Nedsettende uttrykk om skjørtejeger. 
Kørv: Gutt, (uttrykk fra Helgeland)

"HUT DÆ HEIM FØR DU FÅR DÆ EI ØYRTÆVA, DIN SAUPSKOJLT!"

Lappsalving: Forsegling av wirespleis til rigg, ved hjelp av tretjære, surring, talg og seilduk.
Lemus: Frivillige lokale rykninger (leamus).
Læmbrua: Låvebrua.
Læmman: Låven.
Låttkro: Overgang mellom kjøl og stavn.
Magræmpa: Diaré.
Majntelvaier: Løpende wire til heiseinnretning.
Mekkeli: Mikkelsmesse.
Mit: Dynamitt.
Oklan: Anklene
Oppkarra: Sint
Overkokkelur: Sjef (Se også overkikador).
Pistsang: Innsprøytningdyse til semidiesel.
Pompsott: Firkantet rør av tre til håndpumpe i båt. (Pumping foregikk med en stang med lærventil i enden).
Pøik: Gutt, (uttrykk fra Troms)
På høgg å belægg: Så vidt, med et nødskrik, drama- tisk.
På tjadden: Gravid.
Regelion: Religion (helst med mange regler).
Rujnnhojlt: Rund stokk, bom eller lignende.
Ræka: Spade laget av hardved.
Ræls: Skinnegang.
Rætterer: Kommer seg, blir frisk.
Rør: Surre ved hjelp av tynn tråd.
Røringstråd: Tynn hamptråd, gjerne tjæreimpregnert. 
Røss i håjll: Grøsse.
Råbajnnsknute: Båtsmannsknop
Saupskojlt: (se Kjøtthau).
Saupsuppa: Suppe laget av kjernemelk.
Sijllgryn: Suppe med spekesild som hovedingrediens. 
Sjalabai: Fest.
Sjuri: Skjære.
Skjerpa skive: I mangelen på brødrister; å svi en skive direkte på kokeplata.
Skjyt garn: Feste telne til garn
Skjørr: Kjernemelk.
Skoffel: Spade eller skyffel.
Skratt: Rett i ryggen, bratt i nakken.
Skratt seg opp: Ta seg sammen.
Skråm på: Starte med å bore hull i fjell, uttrykket brukes også i andre sammenhenger.
Skråp: Mager torsk (skråpjejdd).
Slompskjøttar: En som ikke pleier å tenke seg om før han går i gang med noe.
Snaisn:
Pen, fjong (om jenter)
Snyjtt: Full, pussa.
Spønn: Sparke eller spinne opp sprut av sand og jord. 
Spång: Jernlist.
Stornase: Av den høyere klasse, høyt på strå.
Strik: Gutt mellom 12 og 16 år (ca.)
Svejttar: En tosk som tror han er noe.
Tahjllat: Klønet, tufset, etc.
Tel pisis: (se Gå gaiken).
Tjukkerter: Middagsmat bestående av erter og kokt flesk.
Tjærralau: Tjære og vann som varmes opp og bruktes som medisin.
Tokna: Gjeller på fisk.
Tonghajlla: Tungsjø.
Tærpentekk: Ur-pendel.
Tøv: Å tove, bearbeide ullstoff.
Uvejnsli: Dårlig til beins, skrøpelig.
Vajllbein: Rull til å dra juksa over (oppr. kvalbein).
Vell: Stjerten på fugl.
Våjllmål eller våjnnmål: Vadmel.
Ævje: Holde på med, drive med.
Ønhau: Klønete individ.
Øyrtæva: Ørefik.
Årskauta: Strimler av hardved festet til slitasjedelen på årer.

Debatt
Våganavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.