Denne uken er de to kunstnerne i full gang med å sette sammen utstillingen som åpner til helgen. Foto: Trine Sivertsen

Om tre og vann

Skrevet av Trine Sivertsen
21.01.2020 15:00 - OPPDATERT 21.01.2020 21:02

Treet og vannet spiller hovedrollene i utstillingen med de to nordnorske kunstnerne Elisabet Alsos Strand og Even Bie-Larsen. For første gang blir verkene deres satt i sammenheng. Vi tok turen innom for å ta en prat.

Elisabet Alsos Strand og Even Bie-Larsen tar begge utgangspunkt i landskapet de befinner seg i, og som de selv er en del av. Arbeidene er resultat av nære samarbeid med elementer derfra. Materialene får komme til uttrykk på egne premisser, og i utstillingen får tresnitt gå i dialog med skulpturelle objekter i tre. 

Utstillingsleder på NNKS Torill Østby Haaland er den som satte de to kunstnerne i kontakt. Hun kjente begge kunstnerne fra før, fra hvert sitt hold. 

− Jeg tenkte fort at dette var en god match, for begge lar treet komme ut på egne premisser. Det var utgangspunktet for at de ble invitert til å vise verkene sine her, forteller Østby Haaland.

De to kunstnerne Elisabet Alsos Strand og Even Bie-Larsen hadde aldri møttes før de ble satt i kontakt av Østby Haaland.

− Det var morsomt å skape en match der! Vi besøkte Elisabet før jul, og da startet vi dialogen dem imellom. Jeg spurte Even om han ville vise arbeidene sine sammen med Elisabet, og etter at han hadde gjort seg nærmere kjent med verkene hennes ble han ganske kjapt ganske gira, ler Østby Haaland.

Mandag tok vi turen for å slå av en prat i forkant av utstillingen, samtidig som det arbeides med å sette opp utstillingen klar til åpningen på lørdag.

SAMSPILLET MELLOM MATERIALER OG KUNSTNER ER AVGJØRENDE
Elisabet Alsos Strand fra Mo i Rana er billedkunstner, og bor og jobber for tiden i Trondheim. Hun er utdannet ved Kunsthøyskolen i Bergen og Kunstakademiet i Krakow. I 2017 tok hun doktorgradsavhandling i grafikk ved akademiet i Krakow med tittelen Mellom det tomme og det fulle.

Elisabet har hatt studiereiser til Japan for å fordype seg i japanske tresnitteknikker, og har deltatt i internasjonale mokuhanga-utstillinger. Blant nylige utstillinger i Norge, kan nevnes Bodø Kunstforening (2016), Adde Zetterquist Kunstgalleri (2017) og Babel visningsrom for kunst i Trondheim (2019).

− Jeg har alltid kommet tilbake til tresnitt. Jeg dumpet oppi den japanske teknikken og ble med i et internasjonalt nettverk. Japanerne er redde for at teknikken skal dø ut, det er ikke så lett å få ungdommer til å dedikere seg til å bli treskjærere og -trykkere, for det er dårlig betalt, og ikke så mange oppdrag å få.

Alsos Strands bilder er på samme tid abstraherte representasjoner av natur, og direkte avtrykk den ‒ som om de skulle vært skogens egne fingeravtrykk. Det vil si: De er resultat av treets naturlige linjer, som hun overfører til papir ved hjelp av tradisjonelle japanske tresnitteknikker.

Mokuhanga er en av dem; den baserer seg nettopp på vannets flytende møte med papiret. Suminagashi, en annen. Her legges fargen som ringer på vann, og prosessen styres av fargenes og vannets egenskaper. I sitt kunstnerskap har Elisabet hele tiden vært opptatt av langsomme og sanselige trykkemetoder. Samspillet mellom materialene, og mellom dem og kunstneren, er avgjørende.

De to kunstnerne Elisabet Alsos Strand og Even Bie-Larsen hadde aldri møttes før de ble satt i kontakt av utstillingsleder på NNKS Torill Østby Haaland. Foto: Trine Sivertsen

TREET SETTER PREMISSENE
Den Kabelvågbaserte billedkunstneren Even Bie-Larsen har bakgrunn som skogsarbeider, før han tok sin kunstutdannelse ved Kunstakademiet i Trondheim på 1980-tallet. Han hadde en internasjonal pangstart på karrieren, og deltok blant annet på utstilling på PS1 i New York i 1992. Siden den gang har Even stort sett holdt seg i hjemlige trakter. 

Bie-Larsen kikket gjennom arkivene på NNKS, og fant flere av Elisabet sine trykk i forkant av det første møtet. Særlig et verk med tittelen «vann» skilte seg ut. Det er et kjent japansk motiv, med japansk trykketeknikk.

VANN ER SENTRALT
For de siste årene har kunstneren gjort seg bemerket med sine kart-tegninger. Her blir gjerne vannveier som elver og kystlinjer gjort til hovedaktør, og det rokkes ved ideologiene som ligger skjult i etablerte kartopptegninger. I denne utstillingen spiller imidlertid en serie med objekter skåret ut i tre en vel så viktig rolle som kartene.

− De tregjenstandene jeg har med meg er noe jeg har laget mellom 2006 og 2012, og de dreier seg mye om mine turer i  skog og mark, og vann er alltid et hovedelement. Tre er alltid i bevegelse. Når jeg holder på med disse greiene er jeg opptatt av vann, eller fraværet av vann, forteller han.

Det finnes en lang tradisjon for å lage bruksobjekter av rirkuler, men hos Even er det heller sjeldent at de tar form av en kaffekopp eller suppeskål. Det dreier seg snarere om små organiske skulpturer der treets eiendommelige utvekster får komme til uttrykk. Måten treet har vokst på er med å bestemme utfallet, i tillegg til temperatur, og fukt.

− I kartene mine opererer jeg intellektuelt. Jeg må tenke gjennom hva jeg holder på med. Jeg setter ting sammen og prøver å fortelle en historie. I tregjenstandene er det helt fritatt for enhver form for intellektuell virksomhet. Materialene styrer, forteller Bie-Larsen.

− Det er noe med å bli ett med prosessen. Materialet er sjefen og man følger og prøver å skjønne hemmeligheten, legger Alsos Strand til.

Utstillingen åpner på Nordnorsk Kunstnersenter lørdag 25. januar og står til 15. mars.