Frank Johnsen har hatt et eventyrlig 2019, og gleder seg til å fortsette inn i 2020 med ordførerklubba i hånden.- Foto: Morten Moe

Ordfører mot alle odds

Skrevet av Morten Moe
24.12.2019 17:00 - OPPDATERT 25.12.2019 19:24

– Vi er det tredje største partiet i kommunestyret, så det er jo egentlig ingen ting som skulle tilsi at jeg ble ordfører, sier 58-åringen.

Hvem: Frank Johnsen
Alder: 58 år
Hva: Ordfører
Hvor: Bor i Laukvik
Sivilstand: Gift med Siv, to voksne gutter

For de fleste er Frank Johnsen best kjent som Senterparti-politiker og siden i høst ordfører i Vågan. 58-åringen har representert tre partier i forskjellige kommunestyrer opp gjennom årene. Han vokste opp på Lekang i Hadsel, og da han flyttet hjemmefra startet han sin militære karriere i Horten, der det sjømilitære korpset holder til. Deretter ett år i Bergen, før han tilbrakt tre år på et torpedobatteri i Ofotfjorden. Så var det Kongsberg og ingeniørhøgskolen, før han flyttet til hjemgården til Siv på Laupstad i 1989 etter to år i Kjeldebotn.

Men etter det har det vært politikk med alle krefter i Vågan.
– Jeg startet jo nå min åttende periode i kommunestyret. Senterpartihistorien min starter helt tilbake til den gangen jeg sto som ungdomskandidat i Hadsel i 1979. Da jeg flyttet til Vågan, ble jeg vervet til Høyre, der jeg satt i en og en halv periode før jeg meldte meg ut. Dette var første gangen Harald E. Hansen var ordfører, og jeg var varaordfører. Det var den store konstellasjonen. Jeg ble haiet inn i Kystpartiet. Jeg og Lena (Hamnes red. anm.) satt sammen i kommunestyret da. Så ble det mye styr, og jeg meldt meg ut derfra. Da skulle jeg avslutte politikken. Men jeg fikk en henvendelse, og som det ja-mennesket jeg er, så sa jeg ja til å fortsette for Senterpartiet. Og det var det rette å gjøre, sier Johnsen, som har vært politiker hele sitt voksne liv. 

– Hadde du noen sinne forestilt deg at du skulle ende opp med ordførerklubba?
– Nei, egentlig ikke. Jeg har jo stått de to siste valgene på topp for Sp, men da situasjonen oppsto og det var et faktum at jeg ble ordfører, måtte jeg gå en runde med meg selv på nytt. Det har aldri ligget i kortene at jeg skulle bli det. Vi er det tredje største partiet i kommunestyret, så det er jo egentlig ingen ting som skulle tilsi at jeg ble ordfører. Men etter valget var det forhandlinger, og jeg skjønner jo at folk der ute ikke skjønner like godt hva som skjedde.

Foto: Morten Moe– Kan du forklare hva som skjedde bak lukkede dører etter valget?
– Vi var enige i Sp at vi først skulle avholde en enkel samtale med den gamle posisjonen vi hadde vært en del av. Og det gjorde vi, vi hadde et kort avklaringsmøte med dem før vi møtte Ap, SV, Rødt og MDG i første omgang. Det var i en veldig god tone, og det er det jo alltid når man prøver å selge seg inn. Så ble vi enige om å gå inn i reelle forhandlinger med dem, og vi begynte å snakke politikk. Og vi var veldig enig. MDG gikk tidlig ut. De hadde krav de andre sa de ikke kunne være med på. I ettertid har jeg tenkt at det hadde vært greit å ha dem med, men de ville ikke selv, så… I de påfølgende forhandlingen sa vi at vi ønsket ordførervervet. Det gjorde også Ap, men de ga seg overraskende lett på det.

– Da var det kanskje ikke så viktig for dem som man skulle tro?
– I utgangspunktet er det jo politikken som er viktig, men det er klart; ordføreren er den eneste heltidsansatte politikeren vi har, og mulighetene for å drive politikk er mye større når man kan gjøre det på heltid. I stedet for å ha det på siden av en jobb og gjøre alt på ettermiddagen, og «stjele» litt fra arbeidsgiveren for å gjøre jobben. Så ordføreren er viktig.

– Så ble du altså ordfører. Hva har overrasket deg mest etter at du gikk inn i stillingen?
– Egentlig arbeidsmengden. Det var nok mer enn jeg trodde. Jeg har fortsatt en god dialog med Eivind, og han har sagt til meg; «Du kan jobbe så mye som du vil. Men det er ingen som kommer til å takke deg etterpå, så du må lære deg å si nei.» Det er jo utrolig mange ting man kan stille opp på. 

– I forhold til den makten du har; kjenner du på den?
– Nei, egentlig ikke. Steinar Molvik brukte å si; «Jeg har jo bare én stemme», og inne i kommunestyret har jeg jo bare en stemme. Men jeg kjenner jo på ansvaret. At man må være mer tilgjengelig for eksempel. 

Foto: Morten Moe– Det er vel deilig å komme i posisjon. Det er jo den store forskjellen fra de fire foregående årene?
– Ja, det føles veldig godt. Nå har det gått to måneder, og nå begynner jeg å lære meg å skrive et ordentlig brev. Til å begynne med sendte jeg jo mail, slik jeg alltid har gjort. For eksempel til samferdselsråden, når jeg skulle fortelle ham at «dette er ikke godt nok» om buss- og båtruter. Nå har jeg skjønt at det ikke er slik jeg skal gjøre det. Det skal gjennom et system, og registreres offisielt. 

– Føler du at du fikk mye drahjelp fra moderpartiet under valgkampen?
– Det er klart at valgkampen for oss i år var veldig lett. Den jobben de gjortde sentralt bar jo oppover hele tiden, og vi var i flytsonen. Vi fikk jo besøk av Vedum, og han er en veldig trivelig fyr, jovial og en flott mann i ha i spissen.

– Flyplass i Lofoten er noe det snakkes om, men dere er vel ikke helt frelst på Leknes?
– Vi gikk jo til valg med å beholde småflyplassene, og med Evenes som stamflyplass. Det er viktig at Lofotrådet blir enige om ett alternativ. Så langt har vi bare kvittet oss med ett; Stokmarknes. Da blander vi sykehus inn det, og det vil vi ikke. For oss i Vågan hadde det kanskje ikke spilt så stor rolle om det lå på Stokmarknes. Men for de som bor lenger vest vil det være en uholdbar situasjon. Vi kan ikke bygge ned sykehuset der borte. Akkurat i slike situasjoner er det viktig at vi i Lofoten står sammen, og jeg har inntrykk av at vi i Lofotrådet fungerer godt i lag. Jeg har et håp om at vi skal ha et god samarbeide der.

Foto: Morten Moe– Det snakkes mye om parkering i Svolvær for tiden. Har hastigheten dette er innført på vært veloverveid?
– Vi har jo ikke fjernet så mange plasser, men vi kunne selvsagt gått tilbake og sagt at vi burde hatt klart flere plasser før vi innførte dette. Men i utgangspunktet fungerer dette. Folks utfordring er jo at det tidligere har vært politiet som har håndhevet dette, nå får du bot om du står for lenge på entimesparkeringen. Men jeg ser jo at det er fullt på «tikronersparkeringen» ti på åtte. Og jeg tar heller ikke løs bilen midt på dagen nå jeg har funnet meg en parkering. Så jeg går nok mer nå enn tidligere. Samtidig ser jeg jo at det har blitt bedre, for nå finner du en parkering om du har et kort ærend i byen.

– Hva er de «artigste» tingene du gjør som ordfører?
– Det er jo enkelte jubileum og arrangementer som er veldig positive. Til nå er det vel Lego League, der jeg var med som dommer. Det er helt utrolig at den lille skolen på Laupstad kunne stikke av med seieren.

– Hva er det tyngste du har vært med på?
– Vi hadde jo en dødsulykke i forrige uke. Vi fikk en tekstmelding fra Svein Christiansen. De etterlatte ville ikke ha hjelp, men det ble likevel en tung stund. Det er tredje gang vi blir rammet av dødsulykker i 2019, men første gang mens jeg er ordfører.

– Er du et følelsesmenneske?
– Ja, jeg er jo det. De andre sier jeg er en myk mann. Jeg prøver jo å ikke ta til tårene, men det er jo kanskje feil. Av gode situasjoner har vi jo vigselsretten. Jeg har to vielser i romjula, og det er gode ting der tårene av og til kommer.

– Byplan, hva framstår for deg som det viktigste?
– Jeg sa på siste møte på videregående at jeg er overrasket over at folk er så overrasket over høydene. Det gjøres jo andre inngrep, både med boligfelt og fyllinger. Sistnevnte er jo en del av havneprosjektet. Der vet vi ennå ikke hvor mye vi skal fjerne og hvor mye som skal ligge i ro. Den fyllingen med mest protester er vel den ved Svinøya. Jeg tenker at i den grad det blir en fylling med forurensede masser, så kan det jo ikke bygges boliger på den men det er lov å bygge industri. Hvis Falch får innendørs lagring på en slik fylling, kan det være positivt for miljøet, tenker jeg.

Foto: Morten Moe– Har kommunen gjort nok med trafikksituasjonen til Svinøya?
– Brua til øya er jo nettopp renovert og de har fått forlenget levetid, og ingeniørene sier er at den ikke er konstruert for et fortau som henges på. Jeg var i Bratislava, og på en bru over Donau hadde de en bru som var hengt opp under brua. Men det blir nok forferdelig dyrt om vi skulle bruke en slik løsning her.

– Viktigste byggeprosjekt framover for kommunen?
– Inni oss ved vi nok at det er rådhuset som står for tur. Men det er ikke politisk korrekt at vi skal bygge nytt rådhus. Det skjønner ikke folk flest. Men hadde dette vært en skole, hadde det vært stengt. Det er vanskelig å regulere varmt eller kaldt, og det er konstant dårlig luft. Men spørsmålet er jo hvor skal man bygge og hva skal man gjøre. Og hvordan skal man få råd til det?

– Vågan skylder mye penger nå…?
– Ja, men vi er ikke over den grensen som er satt fra statens side. Vi har jo låst en del i fast rente, og det kan hjelpe oss framover.

 – Er det ikke paradoksalt at hjemme, så sorterer vi fire sorter, mens kommunen hiver alt samfengt?
– Jo, men sortering kommer hos oss også i 2020. Det er et paradoks at vi hiver at i en boks i kommunestyresalen. Det vil gjelde alle kommunale bygg. Vi må ha en dialog med eiendomsavdleingen og med renholdere. Vi skal søke om å bli et miljøfyrtårn.

FOto: Morten Moe– Definer din viktigste oppgave som ordfører i årene som kommer.
– Det er å sikre vår posisjon som kommune. Akkurat nå er det samferdsel, fly, veiutbygging. Veipakke Lofoten, å få realisert den slik at den følger KVU-en (KVU=konsekvensutredning). Den sa opprinnelig 11 milliarder fra Nappstraumen til Fiskebøl, nå sitter de igjen med to! Det betyr at vi ikke får et tilbud som er godt nok. Bruken av veien har blitt enormt større. Fiskebøl - Svolvær er bygget i 1965, og den er lik i dag som den gang. Det holder ikke mål. 

– Hva gjør du på kveldstid og i helgene?
– Jeg prøver jo å trene, men det har det nesten ikke blitt tid til i det siste. Jeg går turer, og det er noen helger jeg har fri. Jeg er jo leder av fotballkretsen, hvor jeg har gitt beskjed om at jeg går av under tinget andre helga i februar, og jeg gjør en del der. Så prøver jeg jo å være sammen med familien. Men det holder hardt - denne uken hadde vi partimøte mandag, gruppemøte tirsdag, juleavslutning med Opplæringskontoret onsdag, Lofotrådet torsdag, 30-årsjubileum fredag. Og det er lutefisk over hele linja, så… 
– Men vi driver jo fremdeles småbruk, så jeg bruker en del tid i helgene på det. Her bidra Siv veldig mye for å holde de 30 sauene i stell. Da vi startet med dette for mange år siden var det fordi svigerfar ble syk. Da høsten kom skulle vi legge ned, men det ble til at vi fortsatte den gang og det har bare «ballet på seg». 

– Hvor går du helst tur?
– Søndag formiddag gikk jeg meg en tur på jakt. Det var lyst, og jeg trodde kanskje fjellrypa var kommet ned. Det var den ikke…

– Er du en god skytter?
– Nei. Det ligger inne en våpensøknad, for jeg har lyst til å bli med i et vald for å dra på elgjakt. Vi skal søke om vald på Laupstad, for nå er det en del elg der ute.

– Musikksmak? 
– Veldig altetende. Men jeg har en spilleliste på Spotify som heter «Norsk og slikt». Der har det kilt seg inn noen svensker.

– Vi snakker ikke danseband her?
– Nei, aldeles ikke. Det er Lars Winnerbäck sist vi var i Oslo, og det var helt utrolig. Her hjemme er det mye Senjahopen på lista.

Foto: Morten Moe– Hvilke idretter setter du høyest?
– Det er selvsagt fotball. Og Real Madrid er det som jeg har skjerf til. Når jeg er ute og reise prøver jeg å få med meg kamper. Det er snakk om tilgjengelighet, så rart det enn høres ut. I England har billettprisene skutt i været, mens du i Spania kan få billett på kampdagen om det ikke er derby. Jeg har nok sett Real Madrid 10 ganger, men jeg har nok sett alle Madrid-lagene etter hvert. Det er bare Leganes, som nettopp kom opp, jeg ikke har sett der nede. 

– Overrasket over Bodø/Glimts innsats i år (2. plass i Eliteserien)?
– Veldig overrasket. Men det er et kjempebidrag for nordnorsk fotball. Bare så synd at Tromsø rykket ned. De «klønet» det til selv, men det er viktig at vi har to lag der oppe, det burde vi ha. Det er også skuffende at lagene i Hålogaland ikke gjorde det bedre. To lag ned fra Norsk Tipping-ligaen, Mjølner ned til, og Medkila på damesiden, som jeg trodde skulle komme opp, har etablert seg i 1. divisjon. De hører hjemme øverst.

– Om vi blir superlokale?
– Det går jo ikke så bra. Jeg er positivt overrasket over FK Lofotens unge lag. Man kan sette opp plasseringen etter alderen på spillerne, men FK Lofoten gjorde det bra. Nå satser de lokalt, og jeg er spent på hva de klarer framover. Det er synd at ungdommene må bort når de er ferdige med videregående. Men det er veldig positivt at flere enn tidligere velger å komme tilbake etter endt utdanning. 

– Hvordan skal dere tilbringe jula?
– Det gjør vi hjemme på Laupstad. Vi åpner pakker og spiser godt gjennom hele jula. Lillejulaften er det lutefisk. Så har vi noe så uvanlig som kalkun julaften, før vi har ribbe og kveite første og andre juledag. Nytårsaften er det hjemmelaget pinnekjøtt på menyen, sier ordføreren, som avslutningsvis ønsker alle innbyggere i Vågan en riktig god jul.