Politikk for mindre forskjeller og god helse

Skrevet for Redaksjonen
09.09.2019 08:00 - OPPDATERT 09.09.2019 17:02

For Vågan Arbeiderparti er det overordnet at politikken fremmer en bedre folkehelse – både den fysiske, psykiske og sosiale helsen. Arbeid, boligpolitikk, skolemat, heltidsstillinger, ungdomsklubb og økt grunnbemanning i eldreomsorgen er eksempler på det.

Å ha et arbeid å gå til er svært viktig og vi vil jobbe hardt for å bidra til at nye arbeidsplasser skapes og at vi har samferdsel og infrastruktur som fremmer næringsutvikling.

Samtidig må vi ha et trygt arbeidsliv der vi som kommune utvikler en heltidskultur der normen er hele, faste stillinger. En hverdag der man aldri helt vet hva man får utbetalt i lønn neste måned, der man må være tilgjengelig på telefonen i tilfelle det dukker opp ei vakt, der man ofte ikke tør takke nei fordi da blir man kanskje ikke spurt neste gang, der man må melde avbud til sosiale aktiviteter med venner, barn og familie i siste liten fordi det har dukket opp ei vakt. Dette er hverdagen for mange helsefagarbeidere som jobber i Vågan. Ofte går man på vakt til seint på kvelden, for så å stille på jobbe tidlig neste morgen. I tillegg er enkelte vakter nede i 5,5 timer noe som medfører at man i løpet av en måned må flere dager på jobb for å «fylle opp» ei stilling og få ei normal månedslønn. Arbeidslivsforskning er tydelig på at forutsigbarhet om når man skal på jobb og når man har fri fremmer god helse. Det samme gjør en helsefremmende turnus og at det er nok folk på jobb. Så ja, arbeidslivspolitikk, grunnbemanning og turnus har i høyeste grad sammenheng med helse.

Samtidig må vi bidra til gode, meningsfulle aktiviteter og nettverk for de som av ulike årsaker ikke er i arbeidslivet, enten det er pensjonister, de 741 uføre i Vågan, de 283 som ved nyåret gikk på arbeidsavklaringspenger, de som er sykemeldte eller voksne, bosatte flyktninger som går på VIO Skole og enda ikke kan jobbe. Sosial isolasjon og ensomhet er ofte første symptom på psykisk uhelse – det vil vi for enhver pris forebygge.

Bolig kan påvirke vår psykiske og fysiske helse på mange måter står det å lese i Husbankens veiviser. Boligmarkedet i Vågan er flere steder svært presset med høye priser både ved kjøp og ved leie. Med strenge krav til egenkapital og fast inntekt for å få lån taper igjen de deltidsansatte. Også for ungdom som ikke har foreldre som kan bistå økonomisk er det krevende– dårlig råd går fort i arv. Leieprisene er for mange så høye at det setter store begrensninger på egen økonomi. Har du svært dårlig råd har du også mindre mulighet til å oppsøke sosiale møtesteder , enten det er kulturhus, kino eller kafe – fordi det koster penger.

Skolemåltid for alle er en av de beste måtene å utjevne sosiale forskjeller og bedre helsen viser ny forskning fra Universitetet i Agder og Folkehelseinstituttet. I vår lokale partidebatt ble det fra Venstre fnyst av AP’s «tørre brødskiver» i debatt rundt skolemåltid. Nasjonal kartlegging viser at 10% av barneskoleelever, 20 % av ungdomsskoleelever og halvparten av landets 16-åringer ikke spiser frokost. Sultne elever forsterker uro i klassen og gir ditto dårligere konsentrasjon hos elevene. Når vi i tillegg vet at 7 % av elevene i barneskolen og en fjerdedel av alle ungdomsskoleelever heller ikke har med seg matpakke så betyr dette noe. Jeg er stolt av at Arbeiderpartiet har innført gratis frokost med brødmåltid og havregrøt på videregående i Nordland, et tilbud brorparten av elevene benytter seg av og et tilbud som bidrar til mer opplagte elever. Skolemat handler ikke om å overstyre foreldre som gjerne vil smøre matpakken selv, det handler om å sikre et godt tilbud til alle og det handler om at vi som samfunn ikke er tjent med at sosiale forskjeller og utenforskap går i arv.

Rundt seks hundre elever i ungdomsskole og videregående har deltatt i årets UNG-data undersøkelse. En femtedel oppgir at de ikke har vært med på organiserte aktiviteter, lag og foreninger etter fylte 10 år og halvparten oppgir at de ikke er med nå. 16 prosent oppgir at de ikke har noen fortrolige venner, en tredjedel kjenner seg ensomme og andelen med depressive symptomer er økt til rundt 20 prosent totalt, på videregående rundt 25 prosent. Det å treffe andre, le med venner og ha et nettverk rundt seg er helt grunnleggende for en god psykisk og sosial helse, men 40 % av ungdommene i Vågan oppgir at de er svært eller veldig misfornøyd med tilbud og lokaler der de kan treffe venner på fritida. Selvsagt er det helsefremmende med ungdomsklubb eller møtested der ungdom kan treffes med trygge voksne tilstede.

Stem på et sterkere fellesskap.

Lena Amalie Hamnes
Ordførerkandidat, Vågan Arbeiderparti

Debatt
Våganavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.