Sjekk gjeldsregisteret før du søker om refinansiering av gjeld

Skrevet for Leading Web Solutions A/S
27.03.2020 08:00 - OPPDATERT 27.03.2020 19:01

Sjekk gjeldsregisteret før du søker om refinansiering av gjeld
 

Planlegger du å søke om refinansiering av gjeld (f.eks forbruksgjeld fra kredittkort og forbrukslån)? Da bør du sjekke det nye gjeldsregisteret før du setter i gang.

Det nye registeret ble opprettet i 2019 og består i praksis av 3 separate registre. Informasjonen er imidlertid den samme: hvilken usikret gjeld du sitter med. 

Her kan lære om hva registeret betyr for deg som låntaker og hvordan du sjekker hva som er oppført på ditt navn. Se også hvorfor det lønner seg å sjekke registeret før du søker refinansiering.

Bakgrunn for gjeldsregisteret
 
Dersom du har lån til bolig, hytte, båt, eller bil sitter banken sannsynligvis med pant i hvert kjøpsobjekt. 

Dette er gjeld og pant som blir tinglyst i eiendomsregisteret eller løsøreregisteret. Formålet er primært å sørge for at banken har sikkerhet for pengene sine hvis lånet ikke innfris som avtalt.

I tillegg vil tinglyst gjeld være med på å forhindre at du påtar deg mer gjeld enn du klarer å tilbakebetale. Når du kredittvurderes i forbindelse med for eksempel en lånesøknad vil all den tinglyste gjelden dukke opp.

Inntil nylig var det en type gjeld som gikk under denne radaren: alle kreditter og lån som mangler sikkerhet. Det vil i praksis si kredittkort, forbrukslån og kjøp gjort på avbetaling.

Mange snakker om hvilken fordel det nye registeret har vært for bankene. I realiteten medfører det også en fordel for forbrukere som planlegger å søke refinansiering av gjeld.

Når man skal refinansiere forbruksgjeld er målet å slette så mye dyr gjeld som mulig. Undersøkelser viser at mange nordmenn sitter med flere kredittkort og forbrukslån i forskjellige banker. Mange har også dårlig oversikt over hva de skylder.

Gjeldsregisteret gjør det enkelt å skaffe seg en komplett oversikt før man tar steget og skaffer refinansiering.

Den egentlige gjeldsbyrden
 
Bankene har ikke anledning til å yte lån eller kreditter som gjør at du får en samlet gjeld som overstiger fem ganger årsinntektene dine. 

Dette er i henhold til retningslinjene fra Finanstilsynet. Før gjeldsregisteret kom på plass var det umulig for bankene å ha full kontroll på den usikrede gjelden.

Usikrede lån og kreditter vises riktignok på siste års skattemelding, men ikke dersom gjelden var av ny dato. Gjeld som kom til etter at skattemeldingen var klar var ukjent for bankene (med mindre låntaker opplyste om det.

Som privatperson kan du logge deg direkte inn på registerets hjemmeside, hvor du også finner en oversikt over alle økonomiske krav uten sikkerhet. Før du går videre med søknaden om refinansiering bør du sjekke at tallene på siden stemmer overens med din egen oversikt.

Finansportalen www.refinansiere.net  inneholder mye nyttig informasjon om refinansiering av gjeld og hvilke øvrige krav bankene stiller. 

Her kan du også sammenligne prisene på ulike samlelån uten sikkerhet.

Slik sjekker långivere usikret gjeld

Når du for eksempel søker om et forbrukslån eller et kredittkort, vil banken, kredittselskapet, eller finansieringsselskapet du søker hos, innhente sanntidsopplysninger fra ett av disse registrene (alle inneholder samme informasjon).

Dermed har de oversikt over din totale gjeldsbyrde, bortsett fra det du eventuelt har lånt privat. Ergo er kredittyterne i bedre stand til å overholde retningslinjene fra myndighetene. 

Dette er også til din fordel når du skal refinansiere, i og med at du får en detaljert oversikt over hva du skylder - og hvilken reduksjon i renter som kreves for å spare penger.

Tre selskap med konsesjon
 
Det er tre aktører i Norge som har konsesjon til å registrere usikret gjeld. 

To av disse er såkalte kredittopplysningsbyråer (Evry og Experian), mens det tredje (Finans Norge) er bankenes egen interesseorganisasjon. Aktørene og registrene deres er følgende:

 

●     Evry – Gjeldsregisteret.

●     Experian – Experian Gjeldsregister.

●     Finans Norge – Norsk Gjeldsinformasjon.

Hvem kan sjekke gjelden?

For at noen skal kunne kredittsjekke deg, skal det ligge et saklig behov bak sjekken. 

Det er for eksempel ikke lov for en kollega eller nabo å innhente gjeldsopplysninger om deg, motivert av nysgjerrighet.

Dette er de som har rett til å innhente opplysningene:

 

●     Finansforetak (banker, kredittselskap) kan innhente gjeldsopplysninger når de skal behandle en konkret søknad om kreditt, eller ved endring av vilkårene på en eksisterende kreditt. De kan også innhente informasjonen for kontroll når de skal innvilge refinansiering, hvis det nye lånet mangler sikkerhet.

●     Kommuner kan innhente gjeldsopplysninger om du søker om startlån, eller om det skal foretas en endring av et startlån. Kommuner kan også innhente gjeldsopplysninger ved utbetaling av en kreditt.

●     Offentlige myndigheter, som Norges Bank, SSB og Finanstilsynet kan innhente gjeldsopplysninger for overvåknings-, analyse- og statistikkformål.

●     Et kredittopplysningsbyrå kan innhente gjeldsopplysninger på vegne av en kredittyter (foretak som er dekket av det første punktet), og så lenge kredittyteren da har en saklig grunn. Disse byråene kan også innhente opplysningene i forbindelse med beregning av kredittscoremodeller.

●     I tillegg har du selv rett til å innhente alle gjeldsopplysninger som er registrert i ditt navn.

Det finnes noen få andre situasjoner der opplysningene kan bli gitt ut, blant annet i forskningsøyemed. Opplysningene vil da bli anonymiserte.

Det kan være verdt å merke seg at selskap som selger kredittbaserte produkter, for eksempel mobilselskap, strømleverandører og butikker med avbetalingsordninger, ikke har tillatelse til å innhente gjeldsopplysninger fra gjeldsregistrene.

De kan derimot innhente kredittscoren din fra gjeldsopplysningsbyråene, så lenge det foreligger en saklig grunn (du søker om mobilabonnement, kjøper noe på avbetaling, etc.). Du vil alltid motta gjenpartsbrev dersom dette blir gjort.

Slik sjekker du deg selv

Selv om vi i teorien har tre gjeldsregistre i Norge, er det i praksis kun to av de som er av interesse i denne sammenhengen. 

Registeret til Finans Norge (Norsk Gjeldsinformasjon) har en egen portal der en sjekk kan foretas, mens Experian benytter seg av tilsvarende portal som drives av Evry. Begge gir deg en oversikt over alle lån du har, og hvilken bank de tilhører. 

Bruk denne informasjonen til å kalkulere hvor mye forbruksgjeld du sitter med før du søker om refinansiering.

Hvor du logger deg inn for å sjekke deg selv spiller ingen rolle. Begge portalene inneholder nøyaktig den samme informasjonen. Her ser du innloggingsinformasjonen for ett av de.

Sjekk hos Gjeldsregisteret:

Adressen er: www.gjeldsregisteret.com
Lenken for innlogging finner du nederst på siden – ”Innsyn i egne opplysninger”.Logg inn med BankID, BankID på mobil, Buypass ID på smartkort, Buypass ID på mobil, eller Commfides.

Har du kredittkort og skal søke om boliglån?

Det er et par andre situasjoner der det kan lønne seg å sjekke hvilken forbruksgjeld man har. 

Om du eier ett eller flere kredittkort, vil den totale kredittrammen registreres i gjeldsregisteret som gjeld, uavhengig om du faktisk skylder kredittselskapet penger eller ikke.

Summen her vil dermed innvirke hvor mye du kan få i boliglån, i og med at bankene ikke kan yte lån som gjør at gjelden overstiger fem ganger inntektene. 

Derfor bør du vurdere å sjekke selv hva som er registrert og deretter ta grep. Du kan kvitte deg med ett eller flere kort eller redusere kredittrammene du har på hvert kort.

Det kan også være lurt å sjekke dersom du er usikker på hvem du skylder penger, for eksempel i forbindelse med refinansiering av gjeld.

Oppdaget du feil?

Selv om det ikke er ofte, hender det at det forekommer feil i registrert gjeld. Om du skulle oppdage noe som gjelder din gjeld, er det kredittyteren du har gjeld til som må rette opp feilen.

Ta kontakt med den aktuelle banken eller kredittselskapet og gjør de oppmerksomme på forholdet. Om feilen er reell, vil de da selv sørge for at dette rettes hos gjeldsregisteret.