MIDLERTIDIG STASJONSSJEF: Til tross for sin unge alder, er Robin Johansen godt vant til å tre inn som stasjonssjef når det behøves. Foto: Øistein Falch

Robin (23) har i en måned vært stasjonssjef på Shell Svolvær

Av Øistein Falch
30.07.2018 15:45 - OPPDATERT 31.07.2018 12:02

Til vanlig studerer han til en ingeniørutdanning innen datateknikk i Narvik. I flere år har han jobbet helge – og ferievakter for Shell.

Sin unge alder til tross, er ikke Svolvær-mannen redd for det ekstra ansvaret som følger med det å være stasjonssjef.

–  Jeg vil tro de som kjenner meg vet at jeg er en ansvarsbevisst person. Når jeg er på jobb, er det fullt fokus på det. Da er jeg selger og kundebehandler. Jeg tar i et tak hvis det trengs. Så kan den private Robin vente til etter arbeidsdagen, sier Robin Johansen.

SNART FEM ÅR PÅ STASJONEN
Johansen har vært ansatt på Shell-stasjonen siden desember i 2013. Hans første arbeidsdag ble ingen lett affære, siden den kom dagen etter en juleavslutning i tredjeklassen.

– Det var tungt, med de utfordringene det bringer. Siden den gang har jeg vært i større eller mindre grad jobbet på Shell. Det var min første jobb – og til nå har det vært min eneste.

Til vanlig studerer Johansen datateknikk i Narvik. Han hadde tidligere studert elkraft på samme sted. Å studere i Narvik var en taktisk avgjørelse, ifølge ham.

–  Jeg så ikke noe særlig grunn til å dra til Trondheim eller noen andre storbyer når jeg hadde et fullt så godt tilbud såpass nært. Jeg trenger aldri å være usikker på om jeg har jobb i ferien, da jeg er alltid i kontakt med sjefen. Vi har en jevn og god dialog. 

De faste kundene ved Shell i Svolvær vil kjenne igjen arbeidsmønsteret til Robin. Annenhver helg er han i Svolvær på jobb. Gjerne ved morgenvaktene.

MURPHYS LOV
Tre år tilbake da det var sommeravviklinger. Stasjonssjefen skulle ha ferie, og pekte på den da 20 år gamle Robin som midlertidig erstatter. Det var da hans ansvar å føre timer, gjøre varebestillinger og rapportere inn feil på anlegget. Første året skulle vise seg å bryne på flere utfordringer enn hva Johansen hadde sett for seg.

– I mitt første år tenkte jeg «herregud, hva er det jeg har begitt meg ut på?» Alt som kunne ha gått i stykker eller slutte å virke, gjorde det. Det var litt Murphys Lov over det hele. I år har ingenting gått i stykker, så det er vel et godt tegn.

 Til tross for heftige utfordringer, er han likevel takknemlig for at han fikk kjenne på ansvaret allerede den gang.

– Det er et veldig stort ansvar å gi til en så ung strik, så all respekt for det. Det er artig å få det ansvaret og føle man har tillit på arbeidsplassen.

VANT ÅRETS STASJON 2016
De ansatte ved stasjonen rundt har gjort det betydelig mindre krevende for Robin å ta avgjørelsene. Han beskriver dem som godt sammensveiset.

– Vi er et team på stasjonen. Selv om jeg sitter på et kontor, føler jeg meg ikke «over» de andre. Vi jobber sammen mot et felles mål. Det er at kunden skal være like fornøyd enn da de kom inn.

Det gode samarbeidet mellom medarbeiderne har også blitt lagt merke til lengre opp i systemet. I 2016 vant de den prestisjefylte prisen «Årets Stasjon 2016.» Selv om samarbeidet tilsynelatende har funket godt, ble Johansen litt satt ut av å være med på å motta prisen.

– Det var en anerkjennelse som kom litt overraskende på. Vi visste vi hadde et godt år, men det er alltid fint å se at det blir lagt merke til de som sitter på toppen.

Det var likevel ikke helt ut av det blå at det var nettopp Robin som fikk ansvaret for driften mens sjefen var borte tilbake i 2015. Etterhvert som tiden gikk, har han blitt den største gjengangeren på stasjonen.

RUTINERT: Robin Johansen har nesten fem års med erfaring på den lokale Shell-stasjonen. Foto: Øistein Falch

– En stasjon har relativt stort utbytte av stab. Man må være 18 år for å jobbe, da man behandler pumpesystemer og selger tobakk. Det er ikke noen god løsning å få en sekstenåring inn. Det går ikke med våre vilkår og rammer. Dermed er det de som er ganske sent i løpet på videregående som søker om deltidsjobb. De tar naturligvis videre utdanning senere. Da blir det mye utbytting av stab. De som har hatt erfaring, var kanskje ikke særlig interessert i den papirdelen.

– MANGE UNDERVURDERER HVOR FARLIG PROPAN ER
Han poengterer også at det ikke bare er varebestilling og papirarbeid som han har måttet bryne seg på som stasjonsansvarlig. Det fører også med et større ansvar som i gale hender, kan få katastrofale følger.


– Som øverste person er det jeg som har hatt ansvar for HMS og sikkerhet generelt. Dette går på alles sikkerhet, både vi som arbeider på stasjonen og de som er våre kunder. Vi håndterer brannfarlige materialer som propan, bensin og diesel. Propan er blitt mer hverdagslig i og med at gassgrill med mer er blitt veldig populært, så jeg tror mange undervurderer hvor brannfarlig materialet egentlig er. I tillegg er det tyngre enn luft, så gassen blir liggende langs med bakken. Det hjelper ikke å åpne et vindu om du mistenker propanlekkasje med andre ord.

Stasjonen håndterer også næringsmidler, dermed er matsikkerhet er noe man har fokus på.

– Vi produserer mye mat på stasjonen, og da er det kjempeviktig at en tar forhåndsregler. Man tuller ikke med maten til folk! Alt av bagetter, subsandwicher og ikke minst matpakka er produsert på stasjonen av stasjonens ansatte for et så ferskt produkt som overhodet mulig, men det betyr også at man må ta sine forholdsregler rundt hvordan vi lagrer og produserer mat.

– Kan du gi et eksempel på det?
– Matallergener er alltid i fokus, et produkt skal aldri være "forurenset" av et annet produkt. Om du skulle ha skalldyrallergi for å ta et eksempel, så skal du slippe å være redd for å spise ost- og skinkebaguetten selv om vi har produsert en rekebaguette også.

Johansen mener at stasjonen stiller godt rustet dersom en situasjon først skulle oppstå. 

– Heldigvis har vi grundige rutiner for å minske sjansen for at noe galt skal skje, i tillegg til rutiner om et uhell likevel skulle skje.    

TRIVES GODT
Etter fem år i jobben, virker det ikke som unge Johansen har tenkt til å gi seg med det første. Han nevner at den sosiale biten er hovedgrunnen til at han har vært så lenge på samme arbeidsplass.  

– Jeg trives veldig godt i jobben min. Jeg er en person som liker veldig godt å prate med andre. Det er kanskje min favorittdel med jobben. Du får en veldig god kontakt med folk. Det finnes selvfølgelig den kunden som ser ut til å glemme at vi bak kassa er personer vi også, men de er ikke i flertall. Du husker kanskje de best, men de positive møtene med kunden er det som har gjort at jeg fortsetter å være i den jobben.

 Selv om vikariatet som stasjonssjef er ferdig, er ikke Johansen skuffet over å være en ordinær medarbeider igjen.

– Det er nok det sosiale i jeg foretrekker i butikkjobben framfor å sitte på kontoret, konkluderer Johansen.

Debatt
Våganavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.