Statsminister Erna Solberg heier på forskningen, og de medisinske fremskrittene. Foto: Morten Moe

Sammen mot kreften

Skrevet for Redaksjonen
17.02.2020 21:00 - OPPDATERT 18.02.2020 11:02

LESERINNLEGG: Kreft rammer ofte blindt og uten forvarsel. De aller fleste kjenner noen som lever med, har overlevd eller dødd av kreft. Beskjeden fra legen om at du har fått kreft er tøff å få for dem det gjelder, men også de rundt. I 2018 var det over 34 000 mennesker i Norge som fikk den beskjeden. Bare ordet kreft gjør at man blir usikker og redd. For dem som rammes er trygghet og forutsigbarhet rundt behandlingen og veien videre veldig viktig. Å ikke vite hva som skjer gjør det vanskeligere å være syk. 

Derfor sa vi før valget i 2013 at vi skulle flytte mer makt fra systemet til pasienten. Det er kjernen i Høyres mål om å skape pasientens helsetjeneste. Valgfrihet og mer makt til pasientene er også bakgrunnen for at vi har innført en ny ordning for oppfølging av kreftpasienter, nemlig pakkeforløp for kreft. Siden 2014 er det innført nærmere 30 ulike pakkeforløp for kreftpasientene. Pakkeforløp innebærer at pasienten skal få vite hva som skal skje, når det skjer, og hvem som har ansvaret. Målet er å gi pasienten og de rundt trygghet for at de vil bli godt ivaretatt, bidra til rask utredning og behandlingsstart uten unødvendig ventetid.

Vi vet at det fungerer. Pakkeforløp bidrar til at flere overlever kreften nå enn før. Med de siste tallene fra kreftregisteret kan vi for første gang si at tre av fire som får kreft i Norge overlever. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden. Fremskrittene er mange, men det er også konsekvensene for enkeltindividet.

En del pasienter vil tross vellykket behandling oppleve senskader. Senskader kan påvirke livskvaliteten, og noen kan oppleve at senskadene tar stor plass i hverdagen. Både for seg selv og de rundt seg. Cellegiftkurer er tunge både fysisk og psykisk. Jeg vet ikke selv hvordan jeg ville reagert ved å se meg selv i speilet og se at håret var borte. Det kan være tøft nok i seg selv. I tillegg kommer smerter eller hjerte- og karsykdommer. Når jeg besøker norske sykehus er det tøft å se barn som setter livet på vent i kampen mot kreften. Vel vitende om at kampen vil kunne fortsette livet ut.

Selv om det gjøres utrolig mye godt arbeid hver eneste dag, så kan ikke vi politikere slå oss til ro. Vi skal ha større oppmerksomhet på pasientenes behov for oppfølging etter avsluttet kreftbehandling. Dette er ett av de viktigste satsingsområdene i kreftomsorgen de neste årene. Den nasjonale kompetansetjenesten på Radiumhospitalet jobber hele tiden med prosjekter for å bidra med ny kunnskap. Kreftforeningen har samlet inn penger gjennom blant annet «Rosa sløyfe-aksjonen» og «Krafttak mot kreft». Disse midlene er øremerket forskning og informasjon om senskader. Og så trenger vi åpenheten om senskadene, og hva de kan bety for både de som får og overlever kreft, og de som står rundt. Der jeg og min familie forhåpentligvis ikke vil merke så mye, vil andre få det tøft. De skal vite at jeg heier på dem.

Og så heier jeg på forskningen, og de medisinske fremskrittene. Hver eneste dag oppdages nye molekyler, stoffer og mekanismer som i fremtiden vil redde liv. De oppdages av forskere, videreforedles av næringslivet, og settes ut i livet på sykehusavdelinger verden over. Vi har for få kliniske studier og for lite utprøvende behandling i Norge. Det er enda et hovedsatsingsområdene for norsk kreftbehandling de neste årene. Vi vil derfor legge frem en handlingsplan for kliniske studier, slik at flere pasienter kan delta i verdensomspennende, europeiske eller nordiske studier. Samarbeidet mellom universitetene, sykehusene og legemiddelindustrien skal bli bedre, og vi må ha en legemiddelpolitikk som sikrer at prioritering av helsebehandling ikke står i veien for at Norge også får ta del i den rivende medisinske utviklingen.

Flere overlever kreften nå enn tidligere, men langt fra alle. I 2018 døde 11 016 mennesker av kreft i Norge. Å fortsette kampen for at kreftpasienter skal få best mulig behandling og oppfølging blir et av Høyres viktigste prosjekter i tiden som kommer. 

Erna Solberg
Statsminister