Vi ble invitert på juleblot hos høvdingen på Borg. Foto: Trine Sivertsen

− SKÅL, og velkommen til Lofotr

Skrevet av Trine Sivertsen
24.11.2019 09:00 - OPPDATERT 24.11.2019 21:02

Høvding Olaf Tvennumbruni har invitert til juleblot. I 2020 feirer Lofotr Vikingmuseum 25 år, og vi fikk bli med på en reise tilbake i tid.

Denne artikkelen ble først publisert i vårt magasin LofotenPluss. Det kan du lese i sin helhet her.

Veien fra Svolvær og vestover er veldig fint å kjøre. Men nå er det en gang slik at denne unge sjåføren ikke hadde gjort den siden i sommer i midnattsolens dager, og fikk en liten overraskelse på det mørke, kalde vinterføret. En lang reise i tid i min arbeidshverdag, noe som viste seg å være ganske så passende, siden jeg var lovet å få komme 1000 år bak i tid denne kvelden. Høvding Olaf Tvennumbruni hadde nemlig invitert meg på visitt, og hvem er jeg til å si nei til et slikt tilbud?
 
− Velkommen, sier guiden Elin Tinuviel Torbergsen til meg der jeg kommer hutrende inn fra kulda. Torbergsen har jobbet på museet i et par måneder og er litt nervøs, men det skal raskt vise seg at det har hun ingen grunn til.
− Jeg har laget et lite program da, smiler hun.
Først skal vi følge den røde tråden i utstillingen, se en film, så enda litt mer utstilling, før vi etterpå skal opp i Langhuset hvor hun skal vise fram alle rommene, inndelingen av huset og så blir det gilde. Høvdingen og husfruen har invitert meg og et turistlass fra Hurtigruta på besøk, og Elin sier at det blir fullt hus.
 
Høvdingsetet på Borg i Lofoten ble oppdaget i 1981 av en bonde som kjørte traktorplog, og fant glass-skår i plogfurene. Det skulle vise seg å ikke bare være verdens største langhus han hadde møtt på ved tilfeldighet, videre funn kunne fortelle at det var en særdeles mektig høvding som hadde styrt her også.

Elin forteller engasjert om funnene gjort på Borg. Foto: Trine Sivertsen

UNIK UTSTILLING OG REKONSTRUERING
Gjennom utstillingen forteller Elin entusiastisk om alle de unike funnene gjort her. Jeg blir presentert montere med vakre glass, perler og våpen. Fargebruken var stor i vikingetida, og gulldetaljene er virkelig fantastiske – særlig i form av min nye favorittgjenstand – en gullgubbe. En virkelig kjempeliten gullplate med mikroskopisk presiserte detaljer av to karakterer på. Hvordan i alle dager en gullsmed kunne få til et slikt arbeid uten det utstyret vi har i dag kan vi ikke vite, og undertegnede kan rett og slett ikke forstå det.
− Glass var mer verdifullt enn gull på den tiden, så om et glass gikk i stykker emaljerte man det med gull, forteller Elin, og jeg er like forbauset.
 
I dag er høvdinghuset rekonstruert i full størrelse, 83 meter lang og 12 meter bredt. Det står ganske ensomt på høyden, men tilbake i vikingetida var det høyst sannsynlig en stor gårdbesetning med flere hus i nærheten.
− Høvdingen var avhengig av folket sitt. Og det er et svært langhus, men det var ikke sånn at det bodde en hel haug der. De hadde mye rom rundt seg, og god plass til besøkende. Det er interessant å se hvor mye plass de hadde til på gildene sine. Det er spennende, gildene var jo på mange måter sosiale media på den tiden. I dag er vi masse på telefonen og kan ringe hverandre, men skulle du virkelig skape nettverk eller bekjentskap var jo det i gildehallen. Der skjedde alt dramaet og slåsskampene, glimter Elin.
 
Etter funnet av restene fra høvdinghuset ble oppdaget i 1981 har det vært flere utgravninger på området. Fra 1983 til 1989 var det et stort fellesnordisk utgravningsprosjekt på Borghøyden, og da fikk de avdekt blant annet rominndelingen og størrelsen på høvdinghuset. Museet åpnet i 1995, og både i 2000 til 2002 og 2009 til 2010 ble det også gjort arkeologiske utgravninger.

Høvdingsetet på Borg i Lofoten ble oppdaget i 1981 av en bonde som kjørte traktorplog, og fant glass-skår i plogfurene. Foto: Trine Sivertsen
TILBAKE I TID I 25 ÅR
2020 feirer museet 25 års-jubiléum, og Elin forteller at den 25. hver måned vil det være spennende arrangementer for store og små gjennom hele året. Med et slikt jubileum var det ekstra stas at de i år har nådd målet sitt om 100 000 besøkende. De har merket den økende turismen særlig på vinteren de siste årene, men Elin er tydelig på at støtten fra de lokale er svært viktig.
− Vi er utrolig glad for støtten vi får fra lokale gjester, og det var passende at det var en lokal gjest som kjøpte billett 100 000 tidligere i år. Folk kommer hit for å handle i butikkene, delta på aktiviteter og tar med seg barna, spiser sodd og slikt, det er fantastisk, sier hun.
 
Elin skal også være festivalsjef for festivalen i begynnelsen av august. Da kommer det artister, markedshandlere og folk fra overalt. Det er ekte viking-artister som spiller genuine instrumenter fra vikingetida, og alle har autentiske klær. Folk skal komme og føle at de kommer til vikingetida, og alt det moderne skal bort. Kravene er høye for alle som skal jobbe på festivalen.
 
Gjennom den siste istida var ikke Lofoten dekt av is, så det har nok vært folk som bodde her generelt spredt over Lofoten. Vikingene var ikke bare krigere. Det var selgere, bønder, treller, folk på reise - alt slags mulig folk. Vi må gjette litt hvor mange som bodde her ute på Borg, og vi kan aldri si det helt sikkert. Men det er grunn til å tro at en passe stor befolkning holdt til i dette området, og i den store gildehallen samlet det seg nok folk fra større deler av regionen til blot og gilder.
− Så jeg håper at festivalen virkelig skal føles som en reise i tid, tilbake til hvordan det kunne ha vært her en gang. Det er helt utrolig det kulturlandskapet vi har her, og det er utrolig bra at vi har et museum her. Det er utrolig spennende, smiler Elin. Man merker hun snakker om noe hun virkelig brenner for.

Høvding Olaf Tvennumbruni inviterte på juleblot. Foto: Trine SivertsenOFRING FOR LYSE UTSIKTER
− Det vi skal få se i kveld det er et juleblot, forteller Elin.
− Et slags julebord eller?
− Vi feirer midtvinter, som egentlig er i januar. Det er et gammelt offerrituale for å gjøre gudene glade og fornøyde, og hindre sure guder og ragnarok, verdens undergang.
− Det e ikke slik at dere har fått meg hit på andre sida av brua for å ofre meg? Undertegnede må jo bare spørre.
− Nei det skal nok gå bra, ler Elin.
 
− Velkommen alle sammen, roper husfruen til alle gjestene som har ankommet med buss fra hurtigruta. Amerikanere, tyskere og franskmenn. Vertene gjør en utmerket jobb med å få plassert folk, og ved bordene venter det glass med mjød.
 
Blotet er en del av å feire at solen snur, og at vi går mot lysere dager. Da skal man også ofre både mat og drikke på gravene til de døde, for å gjøre både de døde og alle gudene fornøyde, og forhåpentligvis bringe lys og et rikt år. En diger skål med mjød fraktes ut av husfruens bror, han har fått oppdraget i å ta turen ut i kulden for å vise respekt til de avdøde på vegne av oss alle.
 
Husfruen banker løs på en tromme, og de begynner å synge «haram». På dette tidspunktet er jeg litt nervøs for at det kanskje er nå jeg blir ofret, men jeg håper på det beste. Inn i rommet kommer det en diger skikkelse dekket av et bjørneskinn. Både trommene og syngingen blir riktig intens, og alle gjestene følger intenst med på hva i alle dager som skal skje.

Denne skikkelsen spådde heldigvis at solen kommer tilbake. Foto: Trine Sivertsen 
FÅ I GANG DENNE FESTEN!
Skikkelsen i bjørneskinn er høvdingen Olaf Tvennumbruni. Den store blot-mannen og «hamram». Det betyr at han leder de norrøne offerseremoniene, og holder store blot til ære for gudene, og hamram betyr at han kan skifte til dyreham. Det er selvfølgelig ikke selveste høvding Olaf Tvennumbruri som står framfor meg nå, siden han opprinnelig var høvdingen her tilbake på 900-tallet. Men jaggu trår han solid inn i en overbevisende rolle som høvding.
 
Hamram, hamram, hamram.. Trommene slår, pulsen går opp noen hakk. Alle gudene blir bedt om en god framtid sammen med lyset i det nye året. Han pensler alle gudestatuene med en olje. Fra gammelt av var det blod som ble malt over dem, heldigvis er det ikke like groteskt i dag. Olaf går tilbake til høvdingbordet.
− Reis alle glassene! Til Odin! Til Frøy! Til Njord! SKÅL, roper Olaf.
− Vis oss magien din, fortell oss hva du ser, ber han en merkelig skikkelse i stor hette. Hun setter seg på huk ved peisen, og en storm av ild blåser opp. Trommene stanser. Det er helt stille.
− Jeg kan se fremtiden... Jeg ser den uante fremtiden. Jeg ser venner fra nært og fjernt samlet under de glinsende lysene. Jeg ser den nye dagen komme, at solen reiser seg i øst. Solen vil vende tilbake, og dere vil alle finne lyset. Gudene har talt, forteller hun.
− Takk, for dine gode tegn og spådommer, takker Olaf. Trommene starter igjen når skikkelsen går ut igjen.
− Venner, ærede gjester. Med slike gode spådommer er det på tide å få i gang denne festen! Er dere sultne? Husfruen klarer helt fint å lystne opp i den mytiske, tunge stunden, og nå går det unna med mjød på samtlige bord.


GAMLE TRADISJONER OG STORSLÅTT FEIRING
Når maten serveres er det på tide med et nytt rituale. For en mektig høvding har mange venner, men han har også flere fiender. Derfor er tradisjonen at en av gjestene må smake på maten først, slik at høvdingen kan være sikker på at han ikke blir forsøkt forgiftet. Det blir guiden Elin som må ta støyten, og alle venter i spenning mens hun tar den første biten. Samtlige komponenter på fatet må smakes på, høvdingen tar ingen sjanser.
 
Heldigvis mister vi ikke Elin i kveld, og festen fortsetter, med både musikk, uendelige antall skålinger og høyt skral. Husfruen er svært opptatt av å gifte bort sin bror, og det blir stilt spørsmål om det er noen ugifte kvinner i salen, og atter en gang er det Elin som går fra å potensielt ofre livet, til å nå bli kurtisert av husfruens bror med vakre serenader spilt på en lyre. Dette er rett og slett et fantastisk konsept, og turistene storkoser seg. Undertegnede inkludert.
 
Både maten og drikke smaker eksepsjonelt – og slapp av – undertegnede fikk nyte deilig alkoholfri drikke i stedet for mjød, og hadde minst en like morsom opplevelse som de brisne hurtigruteturistene. Vi blir både mette og fornøyde når det blir dansing rundt bålet, og det kan virke som om noen av turistene merker litt til mjøden. Det synges og danses og lokalet tar av. For en fest! Hurra for lyset og gode spådommer for framtiden!
 
Ved endt fest går turen ut i kulden ned til bilen for undertegnede. Stjernene skinner, og det slår meg hvilken fantastisk opplevelse i kveld har vært. Opplevelsesbaserte museum er virkelig det beste man kan dra på, og dette skjønte de på Borg for allerede 25 år siden.
 
Å ta turen til vikingmuseet er på alle måter en helt rå opplevelse, og på måten det er lagt opp kan man alltid få en strålende opplevelse her, med og uten barn, på samme stedet som det en gang pleide å være et yrende liv av mennesker, bønder, fiskere, handelsmenn og treller, rundt den store høvdingen i langhuset på toppen av haugen.