Staten må ta ansvar

Skrevet av Redaksjonen
11.12.2019 07:00 - OPPDATERT 11.12.2019 13:02

LEDER: Forleden gikk det et brev fra Vågans ordfører til fylkeskommunen og Samferselsdepartementet. Hvem skal ha ansvar for at havnene og moloene i Vågan blir vedlikeholdt fra nyttår?

Det høres kanskje ut som et enkelt spørsmål, men slik er det ikke. For etter planen skulle fylkene overta dette ansvaret 1. januar 2020. Slik blir det ikke. De fem nordligste fylkene, fra Møre og Romsdal helt opp til FInnmark har nemlig nektet å skrive under med noen avtale med staten.

Dermed henger dette spørsmålet i lufta, og alarmen har naturligvis gått i Vågan, som er en kommune med mange havner og moloer. Vedlikeholdsbehovet i dag er beregnet til mellom 12 og 18 millioner kroner bare på moloer. Enda verre er det at dersom det skulle oppstå skader på disse i løpet av vinteren, står ikke Kystverket lenger klar til å tre inn og reparere.

Det virker som om det er en trend med dagens regjering at man med enkle grep fjerner ansvaret fra statlige bedrifter og lemper det over på fylkene. Ta riksveiene, for eksempel. Der er det nå fylket som har overtatt ansvaret.

Og det er forsåvidt ikke noe problem, men erfaringene med slike overdragelser er at det ikke følger med nok penger til å klare forpliktelsene. 

I molo-saken har man foreslått at det skal overføres drøyt 120 millioner kroner i 2020 - men det er for alle de fem nordligste regionene. Når vi ser hva skadene bare i Vågan er taksert til, vil det ta mange år før man får reparert disse om dette skulle bli tvunget gjennom.

Vi får prise oss lykkelig over at vi ikke bor i en kraftkommune. Her har et statlig utvalg foreslått at skattene fra kraftverk skal dreies fra vertskommunene og inn i felleskassa. Det vil bety økonomisk ruin for kommuner som har gjort seg avhengige av disse pengene.

Selv aktører i kraftbransjen advarer mot en slik utvikling, som vil gjøre det vanskelig å samarbeide med kommuner når nye verk skal planlegges.

Det er greit å prøve å spare penger, men denne restruktureringen av ordninger som allerede fungerer godt, kan ikke ende godt. Det skal koste å ta vare på både veier, havner og moloer.  Enkelte sentrale virksomheter må staten kunne ta ansvar for. Det må i hvert fall følge med nok penger om man skal forandre på disse.