Illustrasjonsfoto.

– Tillit til kommunens ansatte er lønnsomt

Av Lena Hamnes
10.07.2018 13:48 - OPPDATERT 10.07.2018 20:02

– Nei, Vågan Frp, det er ikke avdekket «manglende eierskap, kunnskap og egeninnsikt i kommunens avdeling for Teknisk Drift om hvordan infrastruktur forvaltes».

Ikke en eneste gang er disse ordene fremkommet i utredninger og saksfremlegg om Teknisk Drift. Det står heller ikke nevnt, at «en tredje forutsetning som må på plass er ledere med kompetanse til systematisk forvaltning av veiene», slik som Espen Thorvaldsen hevder i innlegget Veivedlikehold i Vågan kommune – konkurranseutsetting eller drift og vedlikehold i egen regi? (Lp,27.6) Derimot er dette Vågan Frp og Espen Thorvaldsens egen fortolkning der ordvalgene muligens sier mer om synet på ansatte ved avdelingen enn om den faktiske situasjonen.

Bakgrunnen for Vågan Frp og Thorvaldsens argument er ganske riktig en to år gammel rapport som ble utarbeidet av en partssammensatt arbeidsgruppe han selv ledet og la frem for kommunestyret i juni 2016. Imidlertid utelater Thorvaldsen vesentlige deler av saksfremlegget i sitt tilbakeblikk. Frp og Thorvaldsen fremhever at disse avvikene skyldes manglende kunnskap, eierskap og egeninnsikt hos de ansatte. På bakgrunn av hva som faktisk står i rapporten er en like rimelig oppsummering at Teknisk Drift over tid har manglet nøkkelpersoner med fagkompetanse på ingeniørsiden og at maskinparken var utdatert eller manglende og at de ansatte har prioritert løpende, operative oppgaver og faktisk vedlikehold fremfor systematisk planarbeid.

I 2016 var Rådmannens anbefaling for å bøte på disse manglene tredelt og to av tre tiltak har kommunestyret enstemmig vedtatt og iverksatt: På vann og avløpssiden ble det i 2016 ansatt en ekstra ingeniør. Det er gjennomført millioninvesteringer i maskinparken – både ny hjullaster, gravemaskiner, lastebiler, kostebil og feiebil er på plass. Sågar og en ny stimkjel er innkjøpt slik at tette stikkrenner kan åpnes raskt og effektivt. Nå har de ansatte endelig nødvendig og tidsriktig utstyr og er satt i stand til å løse sine viktige oppgaver enda bedre enn før.

Det som ikke er gjennomført er rådmannens anbefaling om å styrke avdelingen for vegvedlikehold med en ingeniørstilling – nettopp for å ivareta eierrollen, utarbeide kvalitetsbeskrivelser og arbeide med oppdatering av vegplan. Hadde vi fulgt opp rådmannens anbefaling også på dette området ville det neppe vært behov for det enstemmige kommunestyrevedtaket om å bruke 300 000 kroner på å kjøpe denne tjenesten hos en konsulent. Forskjellen er at Vågan Arbeiderparti ønsker denne kvalitetssikrings- og planjobben utført uten kopling til konkurranseutsetting av vegvedlikeholdet og tilhørende usikkerhet for de ansatte.

Det er ikke første gang Vågan Frp ved Thorvaldsen verken skriver nedsettende om denne avdelingen eller legger til sin egen fortolkning av rapporten fra 2016. I et leserinnlegg med overskriften «Teknisk Teater, fleip eller fakta» (Lp,13.3 2017) avfeies rapportens egen årsaksforklaring; manglende personell og utstyrsmangel, med nok et spark til de ansatte der «årsaken nok er manglende kunnskap, fokus og prioritering.» og der innlegget fyndig ble avsluttet med at ledere, som også var tillitsvalgte, ytret seg kritisk i forbindelse med omorganiseringsprosess på avdelingen ble bedt om å «finne seg en annen jobb».

Thorvaldsen påstod i tillegg at «gjennomgangen av teknisk drift har avdekket regnskapsmessige svakheter» noe som kategorisk er avvist av både rådmannen og økonomisjef. I de samme innlegget avfeier Thorvaldsen rapporten « Samarbeid lønner seg» fra forksningsstiftelsen  DeFacto som viser at kommuner med et godt trepartssamarbeid sparer mye penger. Kommunene Bømlo, Lunner og Songdalen sparte hver mellom 15 og 20 millioner kroner årlig ved å drifte tjenestene selv. «Uavhengig, nei, selvfølgelig ikke, deres rapport inneholder akkurat samme prinsipielle synspunkter som ledere i teknisk drift forfekter,» var Thorvaldsens kommentar.  

Kan hende avfeier Vågan Frp og Thorvaldsen også Riksrevisjonens konklusjoner som fremkom i en kritisk rapport fra 2011, der konkurranseutsetting av statlig vegvedlikehold ble evaluert. Flere konkurrenter som underbyr hverandre skulle gjøre vegvedlikeholdet billigere mente den borgerlige regjeringen i 2003. Åtte år senere sier Riksrevisjonens rapport det stikk motsatte. Kostnadene med fornyelsen av driftskontraktene har ikke bare økt, de hadde økt med 87 prosent! Riksrevisjonens hovedkritikk var at det ofte ikke er reell og tilstrekkelig konkurranse om driftskontraktene. I 2010 hadde over halvparten av kontraktene bare en eller to anbydere!

Riksrevisjonen kritikk om manglende reell konkurranse bør vi merke oss. I mindre lokalsamfunn med få, eller et begrenset antall lokale tilbydere kan det være krevende å oppnå reell priskonkurranse og besparelser, noe Vågan Kommune også har erfart blant annet ved byggeprosjekter der kun en tilbyder har levert inn anbud.  Hva skjer så dersom kommunestyret vedtar konkurranseutsetting og Teknisk Drift veg taper det første anbudet? I følge rådmannen vil avdelingen for kommunalt vegvedlikehold bli nedlagt eller kraftig nedbemannet. Hva skjer da med den reelle konkurransen etter noen år, når ny anbudsrunde lyses ut, og kommunens egen avdeling ikke kan være med i konkurransen fordi den ikke lenger finnes? For statens vegvedlikehold økte altså kostnadene med 87% når runde nummer to ble utlyst. Hva skjer med maskinparken vi har vi altså investert flere millioner i de siste to årene? En investering som ifølge rådmannen i 2016 var unødvendig dersom man velger konkurranseutsetting? 

Hva administrering av anbud i stat og kommune og konkurranse om offentlige kontrakter faktisk koster, er en viktig del av innholdet i en omfattende studie som dekker samtlige medlemsland i EU og tre EØS-land inkludert Norge. Rapporten Public procurement in Europe – Cost and effectiveness ble utarbeidet av PwC, Ecorys og London Economics på oppdrag fra EU-kommisjonen. Rapporten viser at kostnadene ved anbudsprosesser ved mindre kontrakter og innkjøp ligger på ca. 20–30 prosent av kontraktens verdi og skaper unødvendig byråkrati. Kommunaldepartementet gjorde en nasjonal beregning i 2013 som anslo at anbudsrunder skaper unødvendig byråkrati i Norge for ca 16 milliarder i året. Vegvedlikehold i Vågan sorterer nok under kategorien mindre kontrakter og innkjøp. Rådmannens skriver i saksfremlegget vi behandlet i juni at det vil kreves 2 til 3 ekstra stillinger til oppfølging av kvalitet og eksterne kontrakter på en skikkelig måte.

Arbeiderpartiet er ikke ukjent med nedsettende og usaklige karakteristikker. Men Thorvaldsen og Vågan Frp har like lite som oss «hodet i sanden og er uten mål og mening» selv om Vågan Arbeiderparti har andre løsninger på det som er et felles mål – best mulig kommuneøkonomi, best mulig tjenester og mest mulig midler til skole, helse og kultur, veilys, asfalt, barnehager osv.

Det er positivt at Vågan Frp også har en pragmatisk tilnærming. Da vil de forhåpentligvis en gang innse at vedlikeholdet av vei og annen infrastruktur i Vågan blir utført av erfarne ansatte og ledere på Teknisk Drift som med fagkunnskap, yrkesstolthet, engasjement og fleksibilitet stiller opp, både når det gjelder løpende og planlagt vedlikehold og når situasjoner oppstår akutt.

De politiske skillelinjene mellom Arbeiderpartiet og FrP fremkommer tydelig i synet på ansatte og i arbeidslivspolitikken. Tillit til de ansatte er lønnsomt – for kommunen og for samfunnet.

Lena Amalie Hamnes
Guppeleder Vågan Arbeiderparti

Debatt
Våganavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.