tre dager til ende, Codstock 2019 er historie. Foto: Trine Sivertsen

Vårt eget lille New Orleans

Skrevet av Trine Sivertsen
10.06.2019 22:02 - OPPDATERT 11.06.2019 12:02

19. året på rad ble Codstock-festivalen arrangert i pinsehelga. Både lokale og tilreisende trakk inn til Henningsvær for å nyte litt blues ute i fiskeværet som opptrådte som vårt eget lille New Orleans for anledningen.

Det er noe med Henningsvær, noe nesten litt eksotisk, til og med for ei Svolværjente. Undertegnede har vært spent på den 19. gjennomføringen av Codstock-festivalen, det er nemlig første gang jeg skal få oppleve bluesfestivalen. Ei Codstock-jomfru, om du vil. Med campen satt opp, for anledningen i min fars bobil, og en kjapp vandretur langs kaikanten hvor båter spiller musikk fra morgenen av, føler jeg meg mer hjemme enn noensinne.

STABIL OG GOD DRIFT
Stemningen holdt seg god hele helgen, og ble ikke særlig preget av det skiftende været. Smilene er bredere, latteren høyere. Det kan selvfølgelig også bare være en aldri så liten festivalpromille, men hvem er jeg til å spekulere.

− Vi synes det ble en stor suksess, og vi er svært fornøyde med strålende samarbeid, også i år, sier festivalsjef Trine Mentzen. Man har ikke konkrete tall riktig enda, men økonomisk holder festivalen seg stabil, og driften er god. De siste årene ser man at flere møter opp på konserter hele dagen, og ikke bare på kvelden. Dette er en positiv trend for oss.

GODE TILBAKEMELDINGER
Av større navn i år stod den amerikanske bluesartisten Sugaray Rayford for en knallstart på fredagen. Trevarefabrikken fyltes raskt opp, og når Sugarray inntar scenen, skuffer han ikke et sekund. En sjelfull vokal, et solid band, og et show opp av dage. Publikum er i ekstase. De går all in, hele showet, og det gjør publikum også. Med all dansingen som foregår i lokalet, er ingen som holder en øl i hånda trygge. Sugarray byr på seg selv med en fantastisk innlevelse, og har publikum rundt lillefingeren. Dynamikken mellom bandet er beundringsverdig, og som ei jente som er glad i sceneshow, setter jeg veldig pris på antrekkene, smykketilbehørene, solbrillene og hoftevrikkene.

Trine Sivertsen

Settet avsluttes med et nydelig cover av Pink Floyds «Comfortable Numb», og det var få som ikke sang hjertet ut i allsang. Uten tvil en konsert som mange kommer til å huske, og heder og ære til arrangørene som imponerer med bookingen på årets festival.

INGEN ØL ER TRYGGE
Fra lørdagen vil jeg trekke fram J.T. Lauritzen & The Buckshot Hunters. I 2018 ble de nominerte til Spellemannsprisen i klassen blues.  Jan Tore Lauritzen og hans band er en gjeng med dyktige musikere, og de leverer fra start. Det bys opp til dans i lokalet, og ingen øl er trygge. Midnattssolhimmelen gjør folk døgnville, og det er jo unikt å være på konsert i sene nattetimer og legge fra seg konseptet med tid.

Foto: Trine Sivertsen

Lauritzen og bandet vet hva de holder på med, og jeg fryder meg når de drar inn trekkspill og munnspill i løpet av showet. Til og med folk bak baren lar seg rive med i dans mellom skjenking av øl, og mot kveldens slutt er det de færreste som er klare til å avslutte.

KVALITETSMERKET
Søndags kveld er det et velkjent navn som gjør sin entré, nemlig Jørn Hoel & The Groovie Chefs.

Æ har vært i Henningsvær før og dokker ser alt førr ordentlig ut, meddeler Hoel, til rungende latter. Hoel var med å starte Soulsvær, som etterhvert skulle bli til Codstock, og det er klart det er stas med et gjensyn.

Trevarefabrikken er fylt til randen med et publikum som har store forventninger. Hoel har absolutt et kvalitetsmerke her i Henningsvær. Man vet hva man kan forvente, og han leverer.

Foto: Trine Sivertsen

Lokalet blir tett og klamt, men det er intet hinder for hverken publikum eller bandet å rive løs. Hoel holder en spøkefull tone med publikum, og det er kvalitet på musikken. Riktignok ikke en helhetlig blues-opplevelse, men dette ser ikke ut til å plage publikum særlig, spesielt ikke når han drar i gang med flere av sine største hits, og mimrer tilbake til tidligere besøk i Henningsvær. Alt i alt en fin konsertopplevelse.

«ONE OF A KIND»
Til å avslutte kvelden og årets festival er det Hungry John som tar plass. Skikkelig blues, slik blues skal være. John Magnar Bernes er en veteran innen sjangeren, og har holdt det gående siden midten av 60-tallet. Undertegnede har under denne festivalen hatt sitt første møte med blues, og så langt har det vært en fornøyelig opplevelse. Hungry John sørger for at jeg rett og slett har endt opp med å forelske meg i sjangeren.

Foto: Trine Sivertsen

Bergenseren kaller bandet sitt Hungry John, da dette var hans kallenavn etter å ha tilbrakt tidlig 70-tallet som sultende gatemusikant i London. Bernes og bandet passer utmerket inn i det rustikke, nå ganske svette lokalet på Trevarefabrikken, og jeg kan ikke annet enn å bøye meg i støvet for en virkelig «one of a kind»-artist.

− Man ser at festivalen bygger seg opp fra fredag til lørdag, hvor lørdagen blir absolutt en høydere for festingens del. Søndag roer det seg litt ned igjen, med flere lokale publikummere, fortsetter Mentzen, som også fikk senket skuldrene og nyte festivalens siste dag.

STOLT OVER SAMARBEID

Under årets festival ble Damperiet, Klatrekaféen og Trevarefabrikken brukt som konsertlokaler. De har fått gode tilbakemeldinger fra både publikum og artister. Spesielt har artistene som spilte på Trevarefabrikken vært særlig fornøyde, da bluesen virkelig passer inn i den rustikke, gamle settingen.

− Vi er stolte over det gode samarbeidet vi har hatt i år med de tre lokalene, og med lokalbefolkningen generelt. Det legges vekt på at festivalen fungerer som en del av lokalmiljøet, og det er viktig for oss at alle blir tatt vare på.

− Til sist vil jeg skryte av det fantastiske crewet. Det er åtte mennesker som har vært ansvarlige for arrangeringen av årets festival. Så vil vi takke Henningsvær Idrettslag, FK Lofoten og Røde Kors for hjelpen under festivalen, samt alle våre sponsorer. Til slutt vil vi takke det fantastiske publikummet som gjør festivalen mulig, forteller Mentzen.

20 år i 2020
Neste år går tjueårsjubileet til festivalen av stabelen.
− Vi er allerede godt i gang med planleggingen, og de første bookingene er allerede gjort. Det blir ikke noen større festival enn normalt til neste år, men vi lover god kvalitet på artistene. Vi håper også å få med oss Knusarn og Festiviteten igjen fra og med neste år.

Det er noe ambivalent med at årets festival er over. For Codstock-jomfrua er det trist at det er et år til neste gang, men blues-uskylden er tatt og at bluesen har festet seg godt i hjerterota. Den hese stemmen og den manglende nattesøvnen er dog ganske glade for å komme tilbake til hverdagen.

Debatt
Våganavisa oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.