Verden må se til bygda for å takle krisa

Skrevet for Redaksjonen
18.05.2020 07:00 - OPPDATERT 18.05.2020 13:02

LESERINNLEGG: Kjære bøfjerdinger, vesterålinger, nordlendinger, landsmenn og medmennesker. Kjære konge, regjering og fedreland.

Mai er en måned som er breddfull av flaggdager. “Hva er det vi flagger for i dag, egentlig?” er det kanskje noen av de minste som spør seg når de er på vei til skolen eller barnehagen. Kanskje er det noen voksne også som spør seg det samme.

Vi som ikke har kjent det på kroppen, må minne oss selv på hva vi feirer, og vi må fortelle det til våre barn og barnebarn. I år heiser vi flagget for å feire 75 år med fred. En mannsalder med frihet. En epoke der vi har utforsket mulighetsrommet og stadig definerer nye måter å være menneske på.

En tidsalder der vi har gått på månen. Vi har kurert sykdommer. Vi har fått roboter som støvsuger gulvet og droner som kan ta risikoen ingen vil ta. Vi har gjort enorm framgang. Frihet til å utvikle oss, være individer, utvikle potensialet vårt og gjøre som de sier i realityseriene: Være 110 prosent oss selv. Vi har utvidet horisonten vår fra nærmiljøet og naboene, til hele kloden. Vi har profittert, vokst, bygget og digitalisert. Vi har også skapt ubalanse, forskjeller og avstand.

Kong Harald fortalte i talen på frigjøringsdagen 8. mai i år om Carl Johan Oftedahl som ble holdt i fangenskap og henrettet av tyskerne på Flatnermoen i desember 1941. Den siste kvelden han Carl levde, var det én ting han ville formidle til dem som ble igjen: “Hils våre landsmenn og si de må bygge Norge i kjærlighet”.

I distrikts-Norge har mange mennesker gjort nettopp dét. De har bygget opp sine livsverk med kjærlighet til nærmiljøet og respekt for naturen og hverandre. Små og mellomstore familiebedrifter som har overlevd i generasjoner kjemper nå med nebb og klør for å berge livsverket. I distriktene er vi vant til motvind og dårlige premisser. Vi er vant til å klare oss mer til tross for enn på grunn av. Det gjør oss rustet til å møte kriser og motgang. Gi oss karrig jord, og vi skal blomstre.

Jeg tror verden må se til bygda for å takle krisa. Kanskje var det ikke så lurt at alt var stort. Kanskje var det ikke så lurt å konsentrere menneskene og tjenestene til en plass? Kanskje var det ikke så lurt å fjerne mennesket fra naturen, og ramme det inn i asfalt, glass og betong? Det er en styrke at hele landet er i bruk, store og små samfunn, som gir oss muligheter til å skape lokalprodusert mat og spennende arbeidsplasser. Der man ikke lever så oppå hverandre at man gir grobunn for ødeleggende krefter som aldri ville oppstått i møte med den biologiske bufferen som finnes i naturen.

Ja, jeg er høyremann, og vi blå elsker også naturen. Å rett og slett begynne å tenke på naturens premisser tror jeg er kjernen i å komme seg videre i pandemien. Verdens ledere har et ansvar for å heve seg over både partipolitikk, strategi og egen posisjon for å se det store bildet.

Sture Pedersen (H)
Ordfører i Bø i Vesterålen