Elevrådsleder Kristian Elverland Haugnes og styremedlem Erle Skomakerstuen Bjørgaas.

− Vi er fremtiden

Skrevet av Trine Sivertsen
21.11.2019 21:00 - OPPDATERT 22.11.2019 11:02

Elevrådet ved Aust-Lofoten videregående skole ved elevrådsleder Kristian Elverland Haugnes og styremedlem Erle Skomakerstuen Bjørgaas sendte 12. november et brev til hovedutvalget for oppvekst, kultur og inkludering. I brevet setter de et krav om å få en helsesykepleier i en 100 prosent stilling.

I september 2018 ble tittelen «helsesøster» endret til «helsesykepleier». Ved Aust-Lofoten videregående skole er det i dag én helsesykepleier i en 40 prosent stilling.

I 2016 ble stillingen senket fra 80 til 60 prosent. Så fra 1. januar 2019 ble den senket ned til 40 prosent. I teorien er helsesykepleier på skolen to dager i uken i dag, men elevrådet sier at i praksis er det bare 1,5 dag de får ta i bruk tilbudet. Dette mener elevrådet ikke dekker elevenes og skolens behov.

På Aust-Lofoten videregående skole er det mellom 350-400 elever. Elevorganisasjonens anbefaling er at det bør være én helsesykepleier i en 100 prosent stilling per 250. elev. På landsbasis økes helsesykepleiers ressurser, men elevrådet peker på at i Vågan kommune har det de siste årene blitt redusert for elever i videregående skole. 

− Vi er ikke utakknemlige, vi er kjempeglade for at vi har helsesykepleier to dager i uken, understreker Bjørgaas.

− Men vi vet at det er et større behov. Så nå stiller vi et konkret krav om å få det behovet dekt, sier Haugnes.

FOR HØY TERSKEL
Ungdataundersøkelsen som kom ut tidligere i år viser til negative resultater blant ungdoms hverdag. I Vågan kommune viser tallene at en stor andel av elevene på videregående skole føler seg ensomme. Skolen topper også statistikken på rusbruk blant VG1 elever.

I dag er det et system hvor det henger en lapp på helsesykepleiers dør hvor man kan trekke lapper for å booke time når hen er tilstede. Det er også mulighet å sende melding til jobbnummeret til helsesykepleier, og elevrådet forteller at så langt det går tilrettelegges det så godt som det kan med ressursene de har.

− Problemet er at ungdom i dag trenger å snakke med noen der og da, de trenger å få ut problemet sitt. Jeg har troen på at det er viktig å bli sett og hørt, å ha noen der som du føler deg trygg på. Noen moter seg opp til å gå dit, bare for å komme til en stengt dør, sier Bjørgaas.

De forteller at tjenester kommunen tilbyr som psykolog er de veldig fornøyde med, og kriseteamet gjorde en formidabel jobb når en av elevene ved skolen omkom i dødsulykken på fergeleia i Svolvær tidligere i år. 

De opplever at det generelt er en høy terskel å gå til helsesøster for enkelte, og den begrensede kapasiteten gjør det hele enda verre.

− Fasadebildet er veldig relevant på skolen her, kanskje særlig for gutter. Det er tabu å snakke om psykisk helse, forteller Haugnes.

UNGDOM I VÅGAN ER ENSOMME
I følge UNG-undersøkelsen som kom ut tidligere i år sier 11 prosent at de ikke føler de har noen de kan stole fullstendig på. 3 prosent har ingen de vil kalle venner for tiden. 18 prosent er mye plaget med ensomhet og 12 prosent sier de er veldig mye plaget med ensomhet

− Mange føler at de ikke har en nær venn. At man ikke har noen å snakke med. Det har noe med den tryggheten å gjøre, og hvis man ikke føler på det, så slår ensomheten hardt ut, noe den har gjort hos oss, sier Bjørgaas.

− Hybelboerne er også spesielt utsatt. Om jeg stenger meg inne på rommet i 24 timer så merker jo mamma og pappa det. Sånn er det ikke om man bor alene på hybel, legger Haugnes til. 

De peker på at en helsesykepleier er den eneste stillingen ved skolen som er ordentlig helserelatert, og som har den kompetansen ungdommen trenger. Det kan være spørsmål forbundet med alt fra kosthold, seksualitet og prevensjon, stress og søvnproblemer. De forteller at rådgiverne og miljøterapeut ved skolen gjør en fantastisk jobb ved å være tilstede for elevene, men de mener at ansvaret ikke skal falle på deres skuldre når helsesykepleier ikke kan være tilstede.

− Når helsesykepleieren må i møter eller på kurs, eller må bort for eksempel når det er vaksinering, og det tas av den lille tiden vi har, forteller Bjørgaas.

UNGDOM LEGGER MYE PRESS PÅ EGNE SKULDRE
Undersøkelsen viser også til at 19 prosent føler at alt er et slit. 22 prosent bekymrer seg mye for ting. 17 prosent sier de har søvnproblemer. 13 prosent føler seg ulykkelig, trist eller deprimert, og 14 prosent sier de føler en håpløshet for framtiden.

− Det trykkes fra alle kanter med press på oss, og det er med på å forme selvbildet og motivasjonen vi har, forteller Haugnes.

− Veldig mange ungdommer i dag legger alt det presset på egne skuldre. Da er det ekstra viktig å få snakke med noen som har kompetansen helsesykepleier har, for stress, søvn og uro er helserelaterte problemer, sier Bjørgaas.

I følge UNG-undersøkelsen er 15 prosent litt misfornøyd med utseendet sitt, og 14 prosent er svært misfornøyd med utseendet sitt. 13 prosent er ofte skuffet over seg selv, og 14 prosent føler seg ofte skuffet over seg selv.

− I undersøkelsen var det direkte spørsmål om hvordan man har det med utseendet sitt, og hva du synes om deg selv, og der var det bemerkelsesverdig dårlige tall. Mange ungdommer i dag er veldig kritiske med seg selv, sier Haugnes. 

− Dagens ungdom er bra ungdom, men en del har utfordringer i hverdagen, sier Bjørgaas.

SKOLEHELSETJENESTEN BØR PRIORITERES
De understreker at de ikke ønsker å svartmale Vågan kommune. De er fornøyde med mange av tilbudene, og er stolte av skolen sin. Bjørgaas begynte på skolen i høst, men har allerede en god opplevelse av å være elev her.

− Fra mitt ståsted har jeg opplevd at det var fint å komme hit. Skolen har vært flink på å tilrettelegge og ta vare på elevene, at de har det bra, at man kan snakke og være åpen. Det er fokus på å ha et godt klassemiljø, og de hindrer karakterpress. Det er en fin skole å gå på, og ungdom på denne skolen er flinke til å respektere og ta hensyn til hverandre, sier Bjørgaas. 

De peker på at Vågan kommune har blitt tildelt i overkant av 1,5 millioner kroner på statsbudsjettet for å styrke helsesykepleierrollen. Dette mener de burde brukes på å styrke skolehelsetjenesten. På landsbasis viser alle undersøkelser at ungdommen står i mange utfordringer knyttet til psykisk helse, og statistikken i Vågan viser at det finnes utfordringer man må ta tak i på et tidlig stadie.

− Det er veldig bra at kommunen bruker pengene på helserelaterte ting, men når man får penger for å styrke helsesykepleierrollen, så synes jeg at det nye kommunestyret bør vise oss at de står for sitt ønske om å styrke ungdoms psykiske helse, sier Bjørgaas.

− Vi kan jo ikke bare tenke på oss selv, det er andre barn og unge i kommunen, men vi ungdom har én fot i barndommen og én fot i voksenlivet, og er en sårbar gruppe. Det gjelder flere tema - rus, seksualitet, identitet, forteller Haugnes.

ØNSKER Å BO I EN FOREBYGGENDE KOMMUNE
Elevrådet sier at UNG-undersøkelsen og egne erfaringer viser at behovet for helsesykepleier er større enn hva e har tilgang på i dag. Derfor har de bedt om at hovedutvalget for oppvekst, kultur og inkludering legger til rette for et møte for å finne en løsning. 

Kravet er klart. De ønsker en helsesykepleier i 100 prosent stilling. De er nå invitert til å snakke med hovedutvalget i januar.

− Jeg føler ikke vi ber om for mye, det er bedre å ta utfordringene nå, sier Haugnes.

− Vi er mange som ønsker det samme. Alle ønsker å ha en fin og trygg kommune å bo i. Det er ungdom som er fremtida. Det er viktig at vi forebygger nå og gjør det vi kan, avslutter Bjørgaas.

UNGDATAUNDERSØKELSEN

  • Det er Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - storbyuniversitetet, og sju regionale kompetansesentre innen rusfelt (KoRus) som står bak Ungdata
  • I Vågan deltok 267 elever på undersøkelsen
  • Data fra alle kommuner samles i den nasjonale ungdatabasen. Databasen inneholder svar fra mer enn 500 000 ungdommer som har deltatt i Ungdata siden de første undersøkelsene ble gjennomført i 2010
  • Helsedirektoratet finansierer Ungdata som et gratistilbud til alle kommuner i Norge
  • Her kan du lese hele rapporten for Vågan kommune