Studentene ved Nordland Kunst- og Filmfagskole gjør nå alt de kan for å redde skolen fra nedleggelse. Foto: Trine Sivertsen

– Vi skal kjempe!

Skrevet av Trine Sivertsen
22.11.2019 19:00 - OPPDATERT 24.11.2019 16:44

Tidligere i høst ble studenter og ansatte ved Nordland kunst- og filmhøgskole gjort oppmerksomme på Nordland fylkesråds forslag om å avvikle finansieringen av institusjonen. Studenter som allerede er tatt opp ved utdanningen vil få fullføre sitt løp, men en ny støtteordning er nødvendig for videre drift av høgskolen. Om ikke dette skjer vil utdanningen deres opphøre.

Fylkeskommunen kan ikke drive høyskoleutdanning, noe skolen har forståelse for. De reagerer derimot på at det i utgangspunktet var fylket som vedtok at skolen skulle gå fra fagskole til høgskole tilbake i 2012, og i lys av dagens situasjon hvor skolen står i stor fare for å legges ned, stiller de seg spørsmål om hvorvidt fylkeskommunen har glemt hva de selv har valgt og bestilt. Det har blitt gjort enorme investeringer i skolen for å få på plass dagens fasiliteter, med kino, blackbox, klipperom og alt en filmstudent kan drømme om.
 
Inne på aksjonskontoret i skolens bibliotek jobbes det iherdig fra alle kanter for å mobilisere lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Man rekker ut en hånd til andre skoler og institusjoner – alle monner drar. Når Våganavisa tar turen er whiteboarden fylt med en slagplan over hva studentene skal gjøre fremover. Det er høy aktivitet på bygget.
 
– Jeg føler ikke man ber om så mye ved å be om litt støtte for å få til en ny avtale, når fylket allerede har investert så mye penger i skolen for veldig kort tid siden, sier Magnus Holmen. Han går siste året av bacheloren sin på skolen.

Magnus Holmen er tredjeårs-student, og synes det er unikt å kunne studere film akkurat i Kabelvåg. Foto: Trine Sivertsen
UNIK UTDANNELSE
Nordland kunst- og filmhøgskole er i dag den eneste utdanningsinstitusjonen i Norge som tilbyr en bachelor-utdannelse i «Bevegelige Bilder», en utdannelse som krysser film og billedkunst for å utvide og utfordre begge felt.
 
Forskjellen fra den tidligere filmfagskolen i Kabelvåg, er det nå en skole der studentene ikke blir utdannet i en spesifikk rolle, slik som regi, klipper, fotograf eller produsent. Nå har utdanningen fokus på studentenes individuelle praksis, med et klart mål om at de skal kunne stå som selvstendige filmskapere etter endt utdannelse.
 
På egne sider skriver de at i et samfunn som stadig blir mer mediert, tar studiet utgangspunkt i metoder for kollektiv tenkning og praksis innenfor et felt som er i rivende utvikling, både teknologisk og innholdsmessig.
 
KRITISK SITUASJON
I vedtaket gjort av fylkeskommunen fra 2012 står det at dersom finansieringen av bachelorutdanningen ikke tas med i statsbudsjettet for 2020 og NFKS ikke er innlemmet i et universitet innen oppstart av skoleåret 2020/2021, avvikles kunst- og filmhøgskolen.
 
11. september gjorde UIT et vedtak med to kriterier. Det ene var bedre økonomiske rammer fra Nordland fylke, noe skolen ikke kjenner til at fylket har gitt Universitetet i Tromsø (UiT). Det andre var at Kunnskapsdepartementet (KD) skulle si at UiT skulle få prioritert 20 studieplasser i året til skolen. Dette har KD gitt signaler til UiT at det vil de ikke gjøre.
 
Men ansvaret for hvem som skulle sørge for dette har stått uavklart, og nå er situasjonen blitt slik at det ikke er søkt om statsfinansiering for 2020, og per nå vil det ikke kunne være opptak av nye elever høsten 2020.
 
ANSVARET BLIR IRRELEVANT
De opplever et hull i logikken. Det er vanskelig for dem å forstå hvordan man kan oppfylle kravene som nå blir stilt, for slik situasjonen er nå kan det ikke oppfylles våren 2020 nå som budsjettene allerede har blitt lagt. UiT har stilt krav som fylket ikke går dem i møte med, så en fusjon blir heller ikke mulig.
 
Skolen mener at om fylket hadde avklart en klarere ramme ved å si at de selv måtte stå for slike søknader for tre år siden, hadde situasjonen vært fullstendig annerledes. Nå er statsbudsjettet lagt, og det finnes ingen søknad til staten om finansiering av videre drift. Man kan diskutere hvem ansvaret for dette ligger hos, men skolen mener at dette blir irrelevant nå.

Fredag fikk studentene besøk av posisjonens representant Torgeir Selboe for å diskutere situasjonen og tiltak. Foto: Trine Sivertsen

KOMPETANSE TILTREKKER KOMPETANSE
På besøk i dag er også SV-politiker Torgeir Selboe. Han er her som representant for posisjonen i Vågan kommune for å snakke med studentene om situasjonen.
 
– Som utdanningsinstitusjon er denne skolen unik, med et stort lokalsamfunn rundt seg. Det er viktig for Kabelvåg, men også Vågan kommune, fylket og landsdelen, sier han.
 
Han peker på de positive effektene ved å ha en institusjon som driver høyere utdanning her i Kabelvåg. Flere av studentene velger for eksempel å bosette seg i Vågan etter endt utdanning.
 
– Akkurat nå har det aldri bodd flere innbyggere i Vågan kommune enn det gjør i dag. Vi er en av de få kommunene i Nordland som opplever en befolkningsvekst på tross av at det er fødselsunderskudd. Kompetanse tiltrekker seg kompetanse. Å ha en kompetansebedrift som en høgskole vil være med på å forsterke den tiltrekninga Vågan har i dag, sier Selboe.
 
HVA ER UNIKT MED EN KUNSTSKOLE I KABELVÅG?
Skolen vektlegger at det har stor betydning for deres utdanning at de er lokalisert nettopp i Kabelvåg. Skolens plassering i Lofoten og i Barentsregionen er et viktig utgangspunkt for skolens undervisning og forskning, og de utfordringer og forandringer som regionen gjennomgår gjør området interessant for nye perspektiver.

– Kabelvåg er jo ikke et metropol, selv om det er verdens navle, smiler Selboe. Han spør studentene hva kvaliteten med å plassere en institusjon som kunst- og filmhøgskolen på et sted som Kabelvåg.
 
– For en som jobber politisk med film, og som er interessert i sted og geopolitikk, så er nordområdene der det skjer. Det er noen spørsmål og utfordringer her oppe som jeg er interessert i å bruke i min kunstneriske praksis, og derfor var jeg ikke i tvil da jeg fant denne skolen, forteller Magnus Holmen. Han mener det er viktig å komme utenfor diskursen som settes i Oslo, og opplever studietiden sin i Kabelvåg som svært interessant.
 
– Også er det noe med å være i disse omgivelsene. Det er klisjé, men det er sant, sier Holmen.
 
– Det er ikke tilfeldig at jeg kom hit, at jeg ville flytte hit. Jeg var her for et år siden og kjente at noe skjedde med meg, at jeg måtte tilbake hit. Når jeg fikk vite at det fantes en kunst- og filmhøgskole her føltes det for godt til å være sant. At den kombinasjonen fantes. Det er perfekt, sier Emelie Wingårdh. Etter å ha søkt flere skoler forteller hun at valget enkelt falt på den lille skolen i Kabelvåg.

For Selboe er det tydelig at høgskolen er essensiell for å skape et levende lokalsamfunn. Foto: Trine Sivertsen

BÆREBJELKE FOR ET LEVENDE LOKALSAMFUNN
Torgeir Selboe mener at skolen er en unik ressurs for blant annet større filmproduksjoner som igjen øker arbeidsplasser i bransjen.
 
– Filmindustrien er jo i ferd med å etablere seg her, og man har en del bedrifter som driver innenfor den bransjen allerede. Det er klart at hvis man får store produksjoner hit, ikke bare til Lofoten og kommunen, men hele landsdelen, vil det kunne bygge arbeidsplasser direkte i næringa, og ringvirkningene av store produksjoner være formidable, forteller han.
 
For Selboe er det tydelig at høgskolen er essensiell for å skape et levende lokalsamfunn med mange gode tilbud som skaper økt bolyst.
 
– Aktivitet skaper trivsel, og skolen her er en av bærebjelkene og en viktig faktor i helheten. Skolen har betydning langt utover det faglige. Det politiske miljøet i Vågan er opptatt av å kjempe for skolen. Nå jobber vi opp mot respektive partier tungt. Vi gir klare bestillinger på hva vi ønsker at lederne våre skal gjøre, sier Selboe.
 
Han understreker for studentene at de har en massiv støtte fra politikerne i Vågan. De er innstilte på å finne løsninger og tenke utenfor boksen.
 
– Det er begrensa hva vi kan gjøre alene. Vi vet at den økonomiske situasjonen til fylket er pressa, men vi trenger mer tid for å få dette på plass. Folk innenfor filmmiljøet er kanskje uenige om hvilken retning skolen skal ta, men jeg opplever at uansett hvilket retningsvalg, er man enige om at skolen er viktig, og den har vært viktig som fagskole, og nå som høyere utdanningsinstitusjon, sier Selboe.
 
DETTE ER EN SELVFØLGE
Det arbeides hardt for å lage alt mulig til sosiale media for å få ordet ut. Det er opprettet en facebook-side, instagrammen oppdateres, og de har laget et opprop man kan signere, i skrivende stund rundt 1800 signaturer er samlet inn.
 
– Vi har veldig liten tid. Nå foreligger forslaget fra fylkesrådet, og det er i ferd med å bli behandlet allerede nå. Mange av premissene for hva som skjer videre legges neste søndag, og det skal mye til for å endre vedtaket, sier Selboe.
 
Lørdag klokken 13.00 arrangerer studentene kino på torget i Kabelvåg for å samle lokalbefolkningen og vise fram hva de jobber med og hvorfor vi trenger at skolen skal leve videre. De håper så mange som mulig stiller opp og viser sin støtte til skolen.
 
– Vi skal kjempe med nebb og klør, sier Holmen bestemt.
 
Studentene uttrykker takknemlighet til Selboe, for at han lyttet og delte informasjon om det politiske arbeidet posisjonen gjør. Han stopper opp og ser på studentene.
 
– Dere skal ikke si takk. Dette er en selvfølge, understreker han.